Aktoratet avviser bestemt at de har bestemt seg for å legge ned påstand om at Anders Behring Breivik er utilregnelig. Les mer om dette her.

De første sakkyndige,Torgeir Husby og Synne Sørheim, skulle egentlig ha startet på sin vitneforklaring i dag. Som følge av en sprekk i tidsskjemaet er deres vitnemål flyttet til torsdag. Husby og Sørheim mener Breivik er og var paranoid schizofren, psykotisk og følgelig strafferettslig utilregnelig, en konklusjon som er omstridt.

Pressekonferansen er avsluttet for denne gang.

Elgesem: - Man skal ikke foregripe disse saksbehandlings-spørsmålene. Det viktige er de faglige vurderingene som er gjort og som de sakkyndige nå skal gjøre. Det blir kjernen her.

Larsebn: - Spørsmålene våre avslørte vel at vi syns at tiden ikke var et sentralt hensyn i en så alvorlig sak. Det kan hende han grep til det i mangel på andre ting å si.

VG: - Melle nevnte også tidsbruk som grunn for at de med "ikke vesentlige bemerkninger" skulle starte. Hva syns dere om det?

Elgesem: - Min umidelbare tanke er at det må være større åpenhet i dialog med retten om faglige diskusjoner. "Ingen bemerkninger" er en for kort kommentar fra kommisjonen.

Larsen: - Jeg hadde hørt mye om dem. Det er ikke så mye nytt., Men det vi hørte i går fra Rygnestad gjorde meg litt bekuyrmet angående saksbehandlingen. Men Melle gjorde en god figur i dag. Spørsmålet er nå om de har gjort grundig nok arbeid i en så alvorlig sak.

Aftenposten: - I høst var det mange som ikke hadde hørt om denne kommisjonen. Hva slags bilde syns dere de har skapt av seg selv etter de to dagene her?

Larsen: - Vi har ikke dialog med de sakkyndige. Vi forventer at om det var aktuelt for dem ville de gitt signaler om det.

NRK: - I morgen kommer de sakkyndige. Har dere noen signaler på om de kan komme til å endre sin konklusjon?

Elgesem svarer bare at Melle forklarte seg utfyllende og de har flere detaljer rundt uenigheten nå.

NRK: - Vi fikk fram en uenighet man ikke har hørt om før. Er det aktuelt å kalle inn nye vitner vi ikke har hørt om før?

Elgesem: - Først i forhold til det Larsen sa. Vi har ulike vurderinger. Det finst hjemler uansett for å holde Breivik innesperret uansett. Hva som ikke har kommet fram..Det er interessant med denne type diskusjoner som har vært, og deres hovedkonsklusjon som medfører at han uansett ville falt innenfor psykose-kategorien.

Larsen: - Når det gjelder tillit til psykiatrien tror jeg det er godt at det kommer flere ulike stemmer frem. For øvrig må vi minne om at domstoladminsitrasjonen og mange andre lurer på om dette systemet er modent for revisjon. Vi mener uenigheter må frem på bordet og ikke holdes skjult.

NTB ber advokatene utdype hvordan de pårørendes tillit er til kommisjonen og psykiatrien.

Han sier det i denne saken er snudd på hodet med tanke på at aktoratet har tatt ut tiltalte på utilregnelighet og forsvarerne kjemper for å få kjent tiltalte tilregnelig og fengslet.

Elgesem: - Det er helt klart ulike oppfatninger der ute om disse spørsmålene.

Dagbladet: - Gjennom denne saken har det vært et viktig mål å få vurdert Breivik som tilregnelig. Det er det samme som hans forsvarere. Et paradoks dere kan kommentere?

Larsen viser til den frie bevisvurdering. - Retten må legge vekt på de momenter i den rapporten, og andre momenter i den andre, sier hun.

NRK: - Hvilke konsekvenser får i så fall det?

Larsen: - Mandatet er at det skal gjøres en uavhengig vurdering.

NRK: - Såpass alvorlig at det kan reises tvil om mandatet er oppfylt?

Larsen. -Jeg tror vi må minneom det som skjedde 22. juli - igjen. 26. juli ble disse to oppnevnt. Slik jeg oppfatter det er dette en straffesak - business as usual. Man oppnevnte to som var vant til å jobbe sammen og tenkte at dette skulle gå greit. Men folkets vurdering er viktig. Det er uheldig når folket reagerer. Det er ikke tvil om at dette er to flinke fagfolk. Vårt spørsmål går på mandatet de fikk. Har de vært uavhengige? Når de kom med en såpass spesiell begrunnelse som de gjorde, blir dette hengende i luften.

NRK: - Ang selvstendig vurdering av rapport nummer én. Hvor alvorlig ser dere på det som har kommet fram - blant annet at de to (Husby og Sørheim) har intervjuet Breivik sammen?

Frode Elgesem: - Bakgrunn for spørsmålet om arbeidsmetoden er at de avgir synspunkt som kan påvirke diskusjonen etterpå.

NRK: - Hvordan tolker du det som skjedde på møtet der den første sakkyndigrapporten ble diskutert og der man rakk opp hånden?

Larsen: - Jeg tror det fremgår av mine krysseksaminasjoner av Melle at vi ikke er forsnøyd. Det går ikke an i denne straffesaken å vise til hva som er vanlig rutiner og praksis. Det ventes at man i denne saken er ekstra nøye. Melle er en fagperson som var godt foreberedt når han kom hit. Han klarer likevel ikke å redegjøre ordentlig for Kommisjonens vurderinger.

Aftenposten: - Til Larsen: - Hva tenker du om uenigheten som kom fram under Melles vitnemål og at det ble kjent først i dag?

Bistandsadvokatene kommer inn.

Lippestad: - Ja, altså det er klart at når disse invendingene kom, var det ikke gunstig i den forstand at vi jobber for tilregnelighet. Men min vurdering etter dagen i dag er som sagt at faktum og hvordan det er tolket er avgjørende. Der har retten fått et veldig godt grunnlag. Tiltaltes forklaring første uka var kanskje det viktigste i hele rettssaken.

AFP: - Dere sa etter at kommisjonen ikke hadde godkjent den andre rapporten at det ville bli vanskelig å få Breivik dømt som tilregnelig. Tror de vil ta mer hensyn til den nå?

Lippestad: - Den rettsmedisinske kommisjon sier ganske klart at dommerne vurderer faktum i denne saken. Hvordan de sakkyndige har forstått Breivik må dommerne vurdere etter bevisføringen i saken. Bevisføringen i retten er naturlig nok viktig.

- Det har ikke vært helt lett å skjønne hva som ble sagt i dag.. Sitter dere med inntrykket at kommisjonen har sagt at disse rapportene står likt?

Bæra: - Det er veldig nyansert, for det er klart at han også kan fremstå som støtende. Vi sier fra når det er støtende kommentarer, og det mener jeg blir respektert.

Bæra avbryter før hun rekker å stille spørmålet og sier hun er glad avisen spør.

VG: - Bæra du sa at noen av kommentarene til Breivik var treffende...

Lippestad: - Vi har en enklere situasjone enn statsadvokaten. Vi skal ivareta tiltaltes interesser. Etter en grundig vurdering mellom jul og påske ble vi overbevist om at tiltalte hadde rasjonelle gode grunner for å ønske å bli dømt som utilregnelig. Når vi ble sikre på det, og fant støtte for dette hos Rosenqvist og andre, har vi jobbet for tilregnelighet og domfellelse.

VG: - Hvor mye nattesøvn kommer dere til å miste før prosedyrene og er dere sikre på hva dere vil si angående tilregnelighet?

Lippestad: - Vi står fritt og uavhengig. Slik vi jobber, forbereder vi spørsmål i fellesskap i forsvarerteamet. Vi snakker selvfølgelig med ham, men står veldig fritt.

- Det er jo åpenbart at Breivik er interssert i det de sakkyndige har kommet frem til. I hvor stor grad har han imnnvirkning på det dere spør om?

Lippestad: - Polititfolkene som har ledet avhørene sier også at Breivik stort sett har vært den samme fra dag én og fram til nå. Det normale er jo at man prøver å lure seg inn i en psykose. Hvorfor har ikke de første sakkyndige problematisert det?

Lippestad sier forsvaret vil stille spørsmål om dette - hvordan en syk person kan være i stand til å lure fagfolk så grundig.

Lippestad: - Hvordan dette slår ut er vanskleig å si. Jeg forstår hovedinnvendingen fra Kommisjonen om at man kan ha ha blitt lurt i rapport nummer to.

Lippestad: - Rapport to kommer senere en den første. Å snakke med en gjerningsmann tidligst mulig kan være en fordel. Men den andre rapporten har en del instrumenter som den første ikke har. Feks journaler fra speisalisthelsetjenesten og den judisielle observasjonen.

Lippestad: - Slik jeg kan vurdere er dette, er det meget usannsynlig at en person med psykose kan skjule det i en observasjon på tre uker for skarpskodde obervatører og fagfolk på Ila. Og ikke minst her i retten over ti uker i et presset miljø. En-to prosent kunne kanskje fått det til.

NRK ber om en kommentar på Melles innvendinger til sakkyndigrapport nr to.

Bæra: - Han følger godt med, og jeg syns jo mange av kommentarene hans er treffende.

Lippestad: Vi gjør lite for å hindre det. Utover å snakke med ham om denne hilsenen har vi ikke gjort noe for å stanse det. I forhold til i andre straffesaker har det vært få utbrudd og uhøfligheter. Vi har hatt en grei jobb med å holde han innenfor rammene.

NRK: - Idag opplevde vi for andre gang at Breivik avbryter vitner. Hva gjør dere for å hindre dette?

Lippestad: - Vi er uenige i det faktum som er lagt til grunn. men jeg tror ikke noen her kunne overbevist Melle om at faktum er annerledes. Det er uansett viktig å belyse hvilke oppgaver Kommisjonen har, og hvilke rammer og utfordringer den står foran.

Lippestad: - Jeg vet ikke hvilken hatt jeg skal ta på meg for å svare på det. Med forsvarerhatten på, så hadde det vært en fordel om dette kom med tidlig. Men det Melle sier er at de brukte mye tid på å diskutere hva som var vesentlige bemerkninger og ikke. For meg å argumentere for hva som var vesentlig og ikke vil ikke ført noe steds. Det viktige er at Kommisjonens oppgaver og arbeidsmåter tydeliggjøres.

Aftenposten: - Lippestad, du sa bevisføringen her i salen er helt sentral. Under vitnemålet til Melle kom det frem at flere personer i kommisjonen hadde innvendinger mot om grunnvilkårene for schizofreni var til stede. Hva tenker dere om at det først ble kjent i dag, og ikke lagt frem skriftlig?

Bæra: - Det løftet på sløret.

Bæra gjentar at de mener det i dag har kommet mange viktige svar om hvordan Kommisjonen jobber når de skal kontrollerre slike erklæringer.

Lippestad: - Det som er i denne saken er at man kan gjennom en lang sak på ti uker bruke så mye tid på ideologi, religion og alle disse tingene som man trenger kunnskap om, før man skal inn å vurdere faktum fra de sakkyndige. Kommisjonen sier de må legge til grunn det de sakkyndige har sagt. Jeg er helt enig med Melle i det.

NRK: - Det er mye som er kommet frem i dag. Hva var det mest interessant i vitneforklaringen?

Han sier det er faktum i saken som nå må frem, og som de nå vil stille spørsmål til de sakkyndige om.

Lippestad; - Vi hadde denne uklarheten som gjorde at psykiaterne kanskje svarte litt "God dagmann, Økseskaft" når de skulle avgi sin tilleggserklæring.

Mener dere at rapportene har blitt rettferdig behandlet?

Bæra sier de syns at man i løpet av dagen har fått belyst usikkerhetsmomentene på en langt bedre måte enn det som er normalt.

Lippestad: - Dagens bevisføring avklarte at bevisføringen i retten og det som skjer her er ekstrem tviktig i spørsmålet om tilrengelighet.

Lippestad: - Jeg stilte spørsmål rundt det fordi jeg syns det var litt uklart. Faktumgrunnlaget kan tolkes ulikt. Faktum er veldig viktig i denne saken. Spørsmålet er om de første sakkyndige la riktig faktum til grunn, og om de nå vil endre sin oppfatning.

VG: - Men hvor rettferdig er det at de ikke har sett nærmere på spesielhelsetjenesten på Ila?

Lippestad: - Det er et spørsmål Husby og Sørheim må svare på i morgen. Men hovedkonklusjon etter dagen i dag, er at kommisjonen legger det faktum som til
de første sakkyndige har lagt til grunn til grunn for sine vurderinger. Denne rettssaken er ikke unødvendig, den er veldig nødvendig. Det er dommerne som til slutt må sammenfatte bevisvurderingen.

VG: - Basert på i dag. Hvor godt mener dere kommisjonen har oppfylt mandatet sitt?

Forsvarerne overtar.

Holden: - Hun sto på vår bevisliste, men ble fritatt av domstolen. Vi tror at det vil gi et bedre bilde av spørsmålet om tilregnelighet når vi får gjengitt mors forklaring fra de sakkyndige.

Moren til Breivik skal ikke vitne og det spørres om hvordan man da skal få frem morens vurderinger godt nok.

Holden: - Vi har fått mange gode innspill. Bevisførselen i denne saken vil gi et særdelees godt grunnlag for domstolen når den skal treffe sin avgjørelse

Wall Street Journal: - Det er også et element her av at man skal overbevise folk. Er det da heldig at det kun er to som forfekter utilregnelighet og mange som sier det motsatte?

Engh: - Men om ingen skjønte det de skrev når det gjaldt bemerkninger, skulle det vært skrevet annerledes, sa vitnet selv. Denne saken utfordrer oss på dette med kommunikasjonen med omverdenen.

Holden: - Ja, definitivt.

Aftenposten: - Synes dere at Den rettsmedisinske kommisjon har gjort det man skulle forvente av dem i en så stor og alvorlig sak?

Engh påpeker at andre vitner som har snakket i retten selv har understreket at de uttaler seg uten å ha snakket med tiltalte selv.

Engh: - De viktigste menneskene som kan si noe om dette, er de fire med den faglige ballasten og som har snakket med ham. Alle de andre man drar inn kan kun uttale seg om dette på generelt grunnlag og basert på det de ser her i retten. Fire sakkyndige i en straffesak er to mer enn det som er vanlig.

Svenska Dagbladet: - Hvorfor har dere ikke kalt inn flere vitner som mener Breivik ikke er tilregnelig?

Aktorene vil ikke konkretisere. De mener det ikke er nødvendig å høre disse vitnene. Saken blir mer enn godt nok opplyst som følge av den planlagte vitneførselen.

NRK ber Holden si mer om de som støtter Sørheim og Husbys konklusjon.

Engh påpeker at det kan være fordeler og ulemper ved at de to har jobbet sammen

Holden: - Vi ser selvfølgelig poengene dine. Du skal ikke se bort fra at de vil få spørsmål rundt dette under sin redegjørelse.

Holden sier han ikke tror de hadde tatt jobben som aktor om de ikke tror de hadde vært i stand til det emosjonelt.

Aftenposten:- Dommer Lyng trakk inn en passus der Sørheim og Husbys sier at de emosjonelt og intelektuelt ikke var i stand til å snakke med Breivik alene. Ville dere tatt på dere denne jobben hvis dere emosjonelt og intelektuelt ikke var i stand til å gjøre den?

Holden: - Er det én ting vi har lært, er det at det spørsmål skal behandles grundig og med presisjon. Etter en lang rettsdag er vi ikke i stand til det nå. Vi får vente til neste torsdag.

AFP: - Det har vært mye snakk om rimelig tvil. Kan dere dele med oss deres oppfatning?

Engh: - Nå starter vi på i morgen, med det viktigste i denne saken - de sakkyndiges redegjørelse. Vi kommer til å stille stpørsmål som vi ikke har hatt anledning til å stille før.

NTB: - Har dere nå fått det hele og fulle bilet over de premissene de sakkyndige har lagt til grunn?

Engh: - Vårt ønske er at dette skal belyset bredest mulig. Derfor stiller vi spørsmål med motsatt fortegn. Det som er vår tanke er at når vi fikk redegjort for kommisjonens sammensetning i dag, har vi hatt tillitt til at deres fagekspertise er tilstrekkelig for å vurdere disse erklæringene.

Holden legger til at om det skulle bli tid til overs, kan det bli aktuelt å stevne inn ytterligere vitner innenfor bevistemaet rettspsykiatri.

Holden: - Det er et spørsmål Inga og jeg har diskutert fortløpende. Det er ikke til å lege skjul på at vi har fått henvendelser fra flere om det. Men vi har bestemt oss tidlig for å være prinsipielle og ønsker å føre vitner som forttrinnsvis hadde snakket med Breivik. Det mener vi vil opplyse spørsmålet best mulig.

Tv2: - Angående fagvitner som har konkludert med at Breivik ikke er eller var psykotisk. Hadde dere ønsket dere hadde stevnet vitner som støttet opp under Husby og Sørheims konklusjon?

Engh bryter inn og sier hun hadde vært mer bekymret dersom det ikke hadde vært diskusjon i kommisjonens vurderingsmøter.

Holden: - Det er vanskelig å vurdere en forskrift her. Men kommentaren fra kommisjonen er likelydende med mange jeg har sett før. Da er det i tilfelle en praksis som avviker fra forskriften i kommisjonen.

Holden: - Det kom jo egentlig an på hva man legger i begrepet dissens. Slik jeg forstod Melle, var det nettopp det det ikke var.

NRK: - Til dette om uenighet. I forskriften til kommisjonen står det at behandlingen skal komme skriftlig til retten. Burde dette ha kommet klarere fram til rettens aktører?

Holden: - Spørsmålet ditt inviterer oss i retning av å prosedere. Jeg vil avstå fra å svare.

Aftenposten: - Jeg er klar over dere ikke vil inn på prosedyren. Men utfra Melles vitnemål. Vil dere si at det svekket rapport nr en?

Engh: - Da vis startet denne saken stod vi med to erklæringer med motsatt konklusjon. Vi kan ikke vite om vilkårene for å straff er tilstede før alle sider er hørt. Forsvarerne stiller spørsmål for tilregnelighet. Da må noen av aktørene stille sørsmål andre veien for å få opplyst hele bildet.

BBC: - Går det mot at dere vil prosedere på utilregnelighet?

Holden: - Oppdraget til kommisjonen er å gi kommentarer dersom det er vesentlige mangler ved rapportene. Melle mente det ikke var grunn til det.

Burde ikke innvendingene bli gjort til kjenne?

Holden: - Jeg husker at Melle sa det var tre som mente det ikke var grunnlag for vesetnlige merknader. Tre var usikre. Alt i alt. Presisjonsnivået her er viktig. Tre var i mot, men tre var også usikre.

Aftenposten: - Medlemmer i kommisjonen hadde innvendinger mot at kriteriene for paranoids schizofreni var innvilget. hvilke tanker har dere om at dette Ble kjent først i dag?

Holden: - Jeg registrerte at Melle ettertrykkelig klargjorde at dette var et av punktene, at de skulle legge seg på samme mal. Jeg må bare vise til det han sa.

VG spør om aktoratet syns de to rapportene har blitt behandlet rettferdig.

Engh: - Syns du jeg var litt for ærlig.? Bakgrunnen for det er at vi skal sluttføre saken i løpet av neste uke. Vi har satt av rettsfrie dager til å jobbe med prosedyren. Men det vitnet og den vitneførslen vi har nå er så viktig at da får heller våre arbeidsoppgaver vike. Dette er jo sakens kjerne. Tilregnelig eller ikke, det er det som avgjør saken.

Skille, NRK: - Engh. Du sa dere heller vil forberede prosedyrer om natta, enn å spise av tiden til vitnet Melle. Hva er bakgrunnen for at du sa det?

Aktoratet gjør seg klar til å svare på spørsmål fra pressen.

Lederen for psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon tok selvkritikk da han vitnet i terrorrettssaken onsdag. Les mer om beklagelsen hans her.

Det blir nå pressekonferanse fra sal 250, som dekkes her i direkterapporten

NRK-kommentator Knut Magnus Berge sier inntrykket som kom fram i dag var at det har vært en større en faglig uenighet, enn det som har blitt kommunisert til retten.

Arntzen: - Da er retten hevet, og vi bevilger oss en lang ettermiddag.

Dommeren takker Breivik for hans kommentarer, og bestemmer at retten er over for i dag.

Breivik påpeker at dette er en måte å presse frem konsensus på som ikke kan være ok.

Breivik: - "Hvis det er dissens, blir det kaos". Det er et sitat fra møtet. Hvilken retorikk er dette. Det er egentlig et spørsmål til Melle, men nå er han gått

Breivik: - De bør også erkjenne at de er inhabile fordi Sørheim har hatt et nært forhold til seks av sju kommisjonsmedlemmer, og at Husby har et nært forhold til to av sju.

Breivik: - For å opprettholde prestisjen sin må man av og til erkjenner feil. De må erkjenne at de mangler kompetanse på vurderinger av militante nasjonalisters psyke.

Breivik: - Siden det mangler veiledende rapporter internasjonalt på psyken til militante nasjonalister, må de innhente materiale på engelsk.

Breivik: - Færre enn én prosent av politisk motiverte voldsmenn blir dømt til tvunget psyksisk behandling.

Breivik: - Det er tydelig at Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) mangler kompetanse på å vurdere politisk motiverte voldsmenn.

Breivik: - Det faktum at jeg hadde planlagt i så mange år. Det vurderte de som en reatlitetsbrist. Men ifølge premisset, så har Husby og Sørheim notert at jeg begynte planleggingen i 2009. Så det stemmer ikke.

Breivik: - Jeg skal ikke kommentere Husby og Sørheims rapport, men gi en kommentar til Melle.

Arntzen: - Da får du ordet til korte kommentarer Breivik, og du husker det jeg sa til deg i sted angående omtale av rettens aktører..

Forhandlingene fortsetter.

Dommerne kommer inn.

Breivik har forsatt på seg håndjernene, og holder en lapp med notater i hendene som han ser på.

Tiltalte skal få komme med sine kommentarer nå etter pausen. Han snakker med sine forsvarere Geir Lippestad og Tord Jordet.

Breivik kommer inn igjen i sal 250.

Retten tar pause til klokken 14.35.

Arntzen: - Breivik, det må være korte kommentarer. Det må ikke være gjentakelser, det har vi vært gjennom før.

Forsvarerne bryter inn og sier Breivik har kommentarer til vitneforklaringen.

Aktor Engh sier at man da heller må spise av tiden til å forberede prosedyrer, fordi dette er veldig viktig vitneførsel.

Administrator Arntzen sier at hun lurer på hvor hensiktsmessig det er å begynne med de sakkyndiges vitnemål i dag, ettersom rettsdagen er langt på overtid. Ifølge tidsplanen skulle de sakkyndige Husby og Sørheim ha startet på sine vitnemål etter lunsjpausen.

Fagdommer Lyng høres litt irritert ut når han gjentar spørsmålet.

Melle: - Nei, det har vi ikke vurdert.

Lyng: - Det var ikke mitt spørsmål. Jeg lurte på om dere hadde vurdert uavhengigheten i at de sakkyndige ikke skrev egne vurderinger ved avslutningen av samtaler.

Melle: - Det er ikke unikt at sakkyndige bare har fellessamtaler og at det ikke blir bemerket.

Vitnet gjentar at det ikke er uvanlig at sakkyndige har felles samtaler i visse situasjoner.

Melle: - Det blir et definisjonsspørsmål av uavhengighet. Vi har oppfattet av at det var to sakkyndige som selvstendig måtte gjøre sine vurderinger.

Lyng: - Bistandsadvokaten trakk fram at det står i mandatet at de to skal gjøre uavhengige vurderinger. Har kommisjonen diskutert og vurdert om det er en uavhengig vurdering når de har skrevet det sammen?

Melle: - Jeg kan ikke si at vi har drøftet det. Min personlige mening er at de nok har gjort en avveining av hva som var best for å løse oppgaven.

Lyng: - De viser til ressursbruk, og at de hverke emosjonelt eller profesjonelt ville være i stand til å føre enesamtaler. Har kommisjonen hatt tanker rundt den begrunnelsen?

Melle: - Jeg kan ikke huske at vi diskuterte det.

Lyng spør om kommisjonen gikk inn i begrunnelsen Husby og Sørheim ga for ikke å møte Breivik hver for seg.

Husby og Sørheim hadde samtalene med tiltalte sammen, i motsetning til Aspaas og Tørrissen som hadde samtalene hver for seg.

Dommeren vil vite litt om uavhengigheten til den enkelte sakkyndige Husby og Sørheim, og henviser til begrunnelsen de ga for å gjøre det slik.

Dommer Lyng har et par spørsmål om metode og uavhengighet.

Melle svarer at det er den logiske utlegningen av at de fortsatt påpeker det.

Lyng: - Den vesentlige mangelen som bare et mindretall i kommisjonen stilte seg bak. Er den fortsatt til stede i redegjørelsen som dere sendte 31. mai?

Melle: - Vi har prøvd å utdype det. Det er de samme sentrale punktene og de prøver vi å utdype. De sentrale punktene er dette med komparentopplysninger.

Lyng: - Redegjør dere for de samme vesentlige manglene i brevet som svarer retten i april, som i det første brevet om tilleggserklæringen av 31.mai?

Melle viser igjen til de forskjellige scenariene han har skissert, og sier at det var bakgrunnen for at dette ble diskutert.

Lyng: - Kan denne uenigheten ha betydning for tilregnelighetsspørsmålet?

Flere i salen ler over situasjonen der de to er inne i veldig detaljerte spørsmål rundt diagnoser og regler innenfor psykiatrien.

Lyng: - Det kommer.

Melle: - Var det et spørsmål?

Lyng blar i papirer mens han snakker, og bruker lang tid før han kommer fram til spørsmålet sitt.

Lyng: - Dere var uenige med diagnosen i den andre erklæringen...

Melle: - Det kan være neologismer der, det kan vi ikke utelukke. Vi er her inne på gråsoner innenfor diagnostikk. For det er forhold som kan peke i den retningen.

Melle: - Her var vi nok litt mer i tvil, men dette blir veldig detaljert.

Melle vedgår at det kan diskuteres om det kan defineres som bisarr i definisjonen som utenkelig, men at det blir veldig detaljert.

Lyng spør om vilkårene for bisarre vrangforestillinger var oppfylt, slik kommisjonen tolket det i den første sakkyndige rapporten.

Melle: - Vi må se på kritieriene. Det er ganske "far fetched" det han tenker om borgerkrigen, og om det stemte ville det være nok.

Lyng: - Godtok dere de sakkyndiges vurderinger av vrangforestillinger?

Melle: - Vi oppfattet det slik at de oppfattet det slik. Det godtok vi.

Lyng: - Men var dere enige i den konklusjonen?

Melle: - Vi oppfattet det slik at de sakkyndige så at Breivik mente han kunne lese andres tanker.

Lyng leser i den grønne boka om kriterier for diagnostisering innen psykiatrien.

Lyng: - Andre vitner har sagt at grunnvilkårene for schizofreni må være oppfylt først for å kunne stille diagnosen paranoid schizofreni. Vurderte Den rettsmedisinske kommisjon at vilkårene var oppfylt?

Melle: - Det å stille diagnose er en klinisk totaltvurdering man gjør til slutt. Vi oppfattet at de hadde oppfylt kravene for å kunne stille diagnosen.

Lyng: - Ja.

Melle: - Ja, du spør i forhold til den frøste erklæringen, ikke sant?

Lyng: - Fant Rettsmedisinsk kommisjon grunnvilkårene i ICD9 oppfylt for schizofreni?

Fagdommer Arne Lyng har spørsmål.

Melle: - Jeg kan ikke huske ordlyden at en fikk den oppgaven, men det var jeg som hadde ansvaret for saksbehandlingen.

Larsen: - Rygnestad sa i går at en fikk jobben å spille "djevelens advokat". Stemmer det?

De to kommer sammen fram til at dette er noe Melle hadde ønsket at de sakkyndige hadde drøftet ytterligere.

Melle: - Hvis dette kompendiet er en applikasjon, som at man gjennom å lese det, blir automatisk radikalisert, så er det et influens-symptom.

Melle: - Her hadde jeg foretrukket at de sakkyndige hadde spurt videre.

Hun ber han forklare et eksempel bedre.

Larsen: - Vi har hørt dine eksempler på hva som er tegn på schizofreni.

Han sier det er mange andre ting han ikke har redegjort for, for det går ikke an. - Neivel, sier Larsen til det.

Melle: - Jeg tror jeg har forklart dette noen ganger...

Larsen: - Så selv om tre var uenige, så var de enige da de gikk derfra?

Melle: - Vi må differensialdiagnostisere. Og det var ingen uengihet da vi gikk derfra.

Melle: - Vi diskuterte, og vi må vurdere diagnosene opp til andre diagnoser. Det var ingen uenighet, og vi sa at det var ingen vesentlige bemerkninger.

Larsen viser til forskrift om Den rettsmedisinske kommisjon §5, der det står følgende: "Eventuelle dissenser i kommisjonen skal komme skriftlig til uttrykk og mindretallets synspunkter skal begrunnes på lik linje med flertallets standpunkt. Dette er viktig for å synliggjøre og gjøre retten oppmerksom på faglig uenighet". Les mer her.

Larsen: -Men det står i loven at uenigheter skal komme fram i uttalelsene til retten.

Melle: - Vi har sagt at det var ingen vesentlige bemerkninger.

Larsen: - Men det er retten som er mottaker?

Melle - Nei.

Larsen: - Har vi fått vite dette før i dag?

Melle: - Vi har ikke holdt det hemmelig.

Larsen: - Hvorfor har dere holdt denne uenigheten hemmelig til nå?

Larsen: - Skal være slik at man først langt ut i hovedforhandlingen får vite at kommisjonen har vurdert andre diagnoser?

Melle: - Vi diskuterte kravene for vrangforestillingslidelser. Hvis vi hadde vært helt sikkert på at det ikke var oppfylt nok krav, ville han falle inn i en annen diagnose.

Melle: - Det blir en logisk konsekvens i måten diagnosesystemet er bygget opp.

Larsen: - Men er det da riktig å si at det er en paranoid psykose, hvis det skulle vise seg å ikke være schizofreni?

Melle: - Hvis man går etter den grønne boka, er det forskningskritierier man skal følge i forskning. Blåboka er mer rund og omtrentelig. Her har man erfarne og faglige sterke fagfolk som mener at det er mest sannsynlig med schizofreni.

Larsen: - Når det er en tanke om Aspergers og at det ikke nødvendigvis var neologismer. Hvor er vi da i diagnosesystemet? Hadde han vrangforestillinger, neologismer osv?

Melle: - Én i kommisjonens gruppe hadde den teorien. Vi hadde to andre som ikke mente det var rimelig.

Larsen: - Du har sagt at Asperger var drøftet. Hvor mange hadde da teorien om den gjennomgripende lidelsen?

Melle trekker fram forskjellige diagnoser og viser til flere ullike tilstander.

Breivik bøyer seg mot Lippestad og snakker med ham mens vitnet Melle og bistandsadvokat Larsen prater.

Melle: - Det er klart at vi kunne laget en liste. Vi diskuterte i møtet vårt etter lunsj om vi skulle si at det ikke var vesentlige bemerkninger, men be om en tilleggserklæring.

Larsen: - Hvorfor ber dere ikke de sakkyndige om å utdype?

Larsen ber om unnskyldning for avbrytelsene og avventer svar fra vitnet.

Aktor Svein Holden bryter inn og ber om at vitnet skal få fullføre svarene sine, og at bistandsadvokaten derfor ikke må avbryte.

Melle begynner på et svar, men blir stadig avbrutt av nye spørsmål fra Larsen.

Larsen: - Ifølge den grønne boka skal det være minst to punkt oppfylt for å konkludere med psykose. Et av dem var neologismer. Hvorfor lot dere da være å si noe til retten om vurderingene deres rundt det?

Bistandsadvokat Larsen går nå over til å snakke om "neologismer" eller nyord.

Vitnet går litt i stå og sier at det ikke var slik han mente å ordlegge seg.

Larsen: - Hvorfor er det et mål å bruke mindre tid? Dette er norgeshistoriens største straffesak?

Melle: - Det var naturlig. For å si det sånn var inntrykket at vi da kunne spare tid.

Larsen: - Hvorfor begynner dere da med å la de som ikke hadde bemerkninger begynne? Hvorfor ikke begynne med de som faktisk har bemerkninger?

Melle: - Dette var ikke begynnelsen av saksbehandlingen. Vi hadde allerede drevet saksbehandling i basen.

Larsen: - Vi har juryordninger og da begynner man ikke med avstemninger. Hvorfor begynner dere da med å spørre om man er enige i at det ikke er vesentlige merknader?

Larsen går over til å spørre Melle fra Den rettsmedisinske kommisjon om dette med "ikke vesentlige merknader".

Melle: - Vi forutsetter at folk som tar på eg sakkyndigoppdrag gjør en egen vurdering.Vi har lagt til grunn at de har gjort selvstendige vurderinger. Jeg forstår likevel ikke helt hva du mener med uavhengig.

Larsen: - Men dere har vurdert det som uavhengige vurderinger?

Melle: - Det vet jeg ikke.

Larsen: - Er det snakk om det her?

Melle: - Hvis man snakker om parhester. Da kan det være at de kjenner hvordan den andre tenker, og at de da lar seg påvirke i den sammenheng.

Melle sier at dette er spekulasjoner og Larsen ber ham spekulere.

Larsen: - Nå går du inn i habilitet. Jeg vil vite om faren for å bestemme seg tidlig er større hvis de jobber tett sammen?

Melle: - Vi kan likevel påpeke forhold knyttet til habilitet hvis det er åpenbart. For eksempel hvis det tidligere har vært et behandlerforhold.

Melle: - Habilitet er noe som skjer i forbindelse med oppnevning.

Larsen: - Ble det drøftet?

Melle: - Da må vi se på habilitet.

Melle: - Det du sier nå er umulig. Da må man se inn i hodet på personene.

Larsen: - Hvordan kunne du sjekke at det var to uavhengige vurderinger når du vet at de har hatt samtaler sammen og har jobbet tett sammen i mange år?

Melle: - Dette må jo de sakkyndige svare for.

Larsen: - Så du mener at man bestemte seg tidlig?

Melle: - En halo-effekt kan skyldes at man opplever noe tidlig, og dermed lar det definere rapporten. Eller det kan være at man opplever noe sent og lar det påvirke noe annet man observerte tidlig.

Melle sier at hun må ta dette med de sakkyndige, men gir en enkel definisjon.

Larsen: - Er det da slik at "halo-effekt", slik du beskriver det, er at man tidlig bestemte seg?

Hun bringer begrepet "Halo-effekten" på banen igjen.

Larsen: - Du sier i starten i dag at dere skulle vurdere om rapportene er gjort riktig etter lege-regler.

Larsen: - Med respekt for tiden skal jeg begrense meg til å bare stille en promille av spørsmålene som kommer inn fra bistandsadvokatene.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen beklager at hun har stadig nye spørsmål, men de får mange henvendelser fra andre bistandsadvokater rundt om i landet. Derfor må hun stille nye spørsmål.

Melle: - Når du får to erklæringer med ulike konklusjoner, skaper det en tanke om at du må se på de. Men vi hadde ferdigbehandlet den første rapporten.

Det snakkes igjen om avstemning i saksbehandlingen, og Melle gjentar oppgitt at det ikke har vært noen avstemning i den forstand.

Dommer Arntzen bryter inn og lurer på om det ble diskutert hvordan den første rapporten ble påvirket av den nye rapporten.

Melle: - Det er ikke vår jobb. Den rettsmedisinske kommisjon kvalitetssikerer erklæringene.

Melle: - Nå spør du meg om å alene saksbehandle den første rapporten på nytt. Det er retten som må vurdere de to erklæringene opp mot hverandre.

Elgesem: - At han toner ned det grandiose i rapport nummer to. Påvirker det vurderingen av den første rapporten? Medfører det at konklusjonen i den første rapporten er svekket?

Melle: - Det var generelt at alle mente at det var en godt skrevet erklæring, men flere mente at det manglet premisser for en grunnleggende personlighetsforstyrrelse.

Melle: - Jeg leste det alle hadde skrevet av bemerkninger, og det oppsiktisvekkende var at tilbakemeldingene var veldig unisone.

Elgesem: - Ble det spurt om diagnoser? Var det spørsmål om vesentlige innvendinger?

Melle: - Jeg trodde da at det kunne være en person som var psykotisk og skjulte det. Eller en person som var blitt bedre.

Melle: - Jeg tror jeg tok opp problemstillingen for å se hvor farget det var fra den første rapporten.

Melle: - Hvis de fant ham som psykotisk. Da ville det vært et lang lerret i mellomtiden fra handlingen. De hadde da måtte vurdere om han kunne ha blitt psykotisk, for det er folk som blir psykotisk i fengsel.

Elgesem: - Hvis rapportene hadde kommet i omvendt rekkefølge. Hadde du da ønsket at de så mer på informasjonen fra fengselshelsetjenesten?

Melle: - Da vi vurderte sakkyndig rapport nummer én, så vi bare på den rapporten. Det var da vi fikk den andre rapporten at vi fikk omfattende utdrag fra fengselshelsetjenesten.

Elgesem: - De nye sakkyndige legger stor vekt på fengselshelsetjenesten. Var dere kjent med omfanget derfra da dere vurderte den første rapporten?

Melle: - Det at han har høyreekstreme meninger, det kan tenkes at det har blitt tolket som psykotisk. Det har vi tatt høyde for når vi skulle vitne.

Melle: - Vi oppfattet en "halo-effekt" (man trekker inn noe som strengt tatt ikke har noe med saken å gjøre, journ.merk.).

Melle: - Vi diskuterte i mange timer. I forhold til konklusjonen og premissgrunnlaget for den, er det ikke noe jeg har glemt nå.

Melle: - I samtalene i september var det mye som kom opp. Da var det enklere å se at han kan være psykotisk.

Elgesem: - Ble det problematisert at Breivik sier han er i en borgerkrig?

Melle: - "Kunne dere utdypet mer det med neoligismer, kunne dere forklart det med bisarre ting bedre..." Da vi hadde diskutert oss gjennom det, bestemte vi oss for å ikke komme med vesentlige bemerkninger.

Melle: - Men vi ble enige om at det går på "ingen vesentlige bemerkninger".

Melle: - Ja, det at de ikke diskuterte dette med Asperger-syndrom godt nok, noen mente at vi burde gi en kommentar om det.

Elgesem: - men det var noen som mente at det var vesentlige bemerkninger..

Melle: - Vi kunne være enige i hovedkonklusjonen.

Elgesem: - Har vi hørt de vesentlige innvendingene som var i møtet?

Melle: - Ja, det kan. Det har vært en utvikling med at det har kommet flere bemerkninger fra kommisjonen. Det er ikke alltid slik at de sakkyndige føler at disse er vesentlige.

Elgesem: - Hvis det er vesentlige bemerkninger. Da kan det endre konklusjonen?

Melle: - Utfra det premissgrunnlaget vi leste i rapporten, oppfattet vi ham som psykotisk.

Elgesem spør om det da var enighet i kommisjonen om at Breivik var psykotisk.

Melle: - Det var ingen avstemning på den måten. Hvis en ikke hadde ment "psykotisk", hadde vi hatt en mye lengre vei å gå.

Han er litt i stuss over den innledende saksbehandlingen der det ble stemt over konklusjonen stod støtt, faglig sett.

Bistandsadvokat Frode Elgesem har spørsmål til vitnet.

Melle: - Ikke det jeg vet.

Lippestad: - Du har ikke vært i kontakt med dem, og resten av kommisjonen har vært i kontakt med dem?

Melle: - Ikke det jeg vet.

Melle ber Lippestad presisere spørsmålet sitt.

Lippestad; - Vet du om du eller noen andre i kommisjonen snakket med de første sakkyndige fra dere fikk rapporten og fram til i dag?

Lippestad: - Det har vært diskutert dette med arbeidsforhold og vennskap mellom kommisjonens medlemmer og de to først sakkyndige, Torgeir Husby og Synne Sørheim.

Lippestad spør om habilitet blant kommisjonens medlemmer i saken.

Melle: - Vi har jo ikke tatt opp dette på bånd. Men vi diskuterte "kan vi stå inne for å si ingen vesefnlig bemerkning"?

Melle: - Det lå hele tiden inne om vi kunne sende vår uttalelse med "ingen vesentlig bemerkning". Men hvor stor del av diskusjonen det var er vanskelig å svare på.

Melle: - Så vi diskuterte om dette var holdbart faglig som en grunnleggende del av saksbehandling. Det lå i bakhodet til alle.

Melle: - Vi hadde ikke reist til Jan Mayen. Vi hadde kontakt med det norske samfunnet, og den enorme kritikken som kom var noe vi tok med oss.

Melle: - Nei, alt ble diskutert. Siden vi hadde sprik, startet vi med de som mente at dette ikke skulle være en "vesentlig bemerkning".

Lippestad: - Du sier at psykose-begrepet ikke ble diskutert nærmere, er det riktig?

Melle: - Det var ikke slik at jeg eller noen andre pekte på en og sa at DU skal være "djevelens advokat".

Lippestad: - Så ble det oppnevnt en form for "djevelens advokat" for å presse alle medlemmene. Var det på psykose eller mer andre ting?

Melle: - Ja, det ble brukt håndsopprekning. Det er ikke vanlig, men det ble gjort.

Lippestad: - Du sier at de fleste hadde kommentarer - alt fra et par setninger til mer utførlig. Så ble det bedt om en håndsopprekning?

Melle: - Jeg var opptatt av at folk skulle ha gjort seg opp en selvstendig mening før vi felles saksbehandlet.

Melle: - Jeg mener å huske at alle unntatt meg skrev inn. Noen skrev 2-3 linjer, andre mer utførlig.

Lippestad: - Hvor mange skrev inn sin kommentarer i denne loggen før dere møttes?

Melle: - De skriver hver for seg sine personlige vurderinger. De kan da skrive det inn i loggen eller de kan skrive for hånd og føre inn senere.

Lippestad: - Du sa at man ser på rapportene hver for seg og skriver inn sine vurderinger?

Lippestad får bekreftelse fra vitnet på at kommisjonen brukte rundt 20 dager på gjennomgangen av rapport nummer én.

Melle: - Vi mottok den 29. november. Jeg begynte å behandle den 8, eller 9, desember. Vi hadde 20 dager.. det er klart at disse rapportene har forsinket andre saker.

Lippestad: - Når ble den første rapporten sendt på papir, og hvor lenge hadde kommisjonsmedlemmene tilgang på den?

Lippestad spør om saksbehandlingen i Den rettsmedisinske kommisjon (DRK).

Melle: - Ja, vi sitter med to sett forklaringer som er forskjellige. Da må alt også bevisførselen tas med når retten skal bestemme seg.

Lippestad: - Bevisføringen og hvordan man tolker utsagnene til Breivik her i retten er viktig for en psykosevurdering, er det riktig?

Melle: - Dette har ikke vi drøftet spesielt. Det kan være mange forklaringer på det. Det kan også være at dette er en mann som vil bli husket.

Melle: - Ja, det var jo .. 5000, 6000 eller 8000. Nå er du tilbake til andre ting. Dette er en handling som Breivik gjør da han tror han ikke nødvendigvis tror han vil overleve. Da kan det tolkes som at han vil at noe skal være igjen etter han.

Lippestad: - Er dere i kommisjonen klar over at manifestet ble sendt til spesielt utvalgte innenfor det Breivik tolket som sine meningsfeller?

Melle: - Det hadde krevd oppfølgingsspørsmål fra de sakkyndige.

Lippestad: - Du sa i sted, hvis tilalte mente at man ble høyrekestrem av å lese manifestet...

Melle: - Nei, vi hadde ikke lest hele manifestet. Vi hadde lest utdrag.

Vitnet får spørsmål om kommisjonens medlemmer hadde lest manifestet før de startet arbeidet med å vurdere de rettspsykiatriske erklæringene?

Melle: - Vi oppfattet det som megalomant, inn i det psykotiske da vi satt og vurderte det. Men at det kan finnes en alternativ forklaring? Ja.

Melle: - Vi oppfattet at terroraksjonen var en form for "primer" for å få spredd manifestet.

Melle: - I forhold til" manifestet" kan det finnes en høyre-ekstrem normalforklaring.

Arntzen: - Nei. Men kunne man tolket hans grandiositet i en ideologisk sammenheng?

Melle: - Du mener da at han skulle velge å spille syk første gang?

Dommer Arntzen: - Du sier at Breivik var "programforpliktet" til å tone seg ned i forhold til de andre sakkyndige, men hva med hans egen programforpliktelse i manifestet om å spre et budskap?

Melle: - Hvis vi hadde tenkt at "her er det en som overdriver symptomene", så ville vi stilt spørsmål til rapport nummer én. Men i rapport to, så ble det et poeng.

Lippestad: - Dette er viktige spørsmål. Har man gjort en forskjell på de to parene med sakkyndige i forhold til metodene rundt det å bli lurt?

Melle sier at han grovt skissert har sett 20 tilfeller der psykiaterne bak rapport to noterer seg Breiviks utsagn uten å ta forbehold.

Melle: - Jeg tror de sakkyndige nummer to har oppfattet ham som ikke psykotisk.

Melle: - De andre sakkyndige er i mye større grad programforpliktet til å drøfte det.

Melle: - Det ligger i metodikken å drøfte dette med å spille, å utelukke slike tilfeller. De første sakkyndige har dog mange færre holdepunkt for å tenke den tanken.

Lippestad: - Er det ikke en viss forskjellsbehandling når dere ikke stiller spørsmålet til begge?

Melle: - Ja, det er klart. Det er en av de mest kjente problemstillingene i verden å spille syk for å slippe straff. I teorien har du rett, men vår oppfattelse var at beskrivelsene av ham var så omfattende at det ikke var relevant at han kunne spille.

Lippestad: - Drøftet dere i kommisjonen muligheten for Breivik kunne spilt gal overfor Husby og Sørheim?

Melle: - Hadde rapportene kommet i motsatt rekkefølge, hadde det vært relevant.

Lippestad: - Dere har innvendinger, og utfordrer de andre sakkyndige på om Breivik kan ha lurt dem. Hvorfor ble det ikke problematisert at han kan ha prøvd å spille syk overfor de første?

Melle sier det her eksisterer flere mulige scenarier. Lippestad sier han noterer seg svaret og at han vil høre med de andre sakkyndige.

Lippestad; - Hvorfor blir det da viktig å vurdere hvordan man har sett på personlighetsforstyrrelser i rapport nummer to?

Melle: - Ja, for det lå inn under den rette lovregelen.

Lippestad: - Så vidt jeg forstod snakket du om at rapport nummer én IKKE hadde en vesentlig mangel da man ikke problematiserte schizofreni mer, fordi de allikevel mente han var psykotisk? Stemmer det?

Melle sier han ikke vet om de to sakkyndige Husby og Sørheim fikk informasjon og snakket med helsetjenesten på Il, men at dette uansett er en liten del av et totalbilde.

Melle: - Det er et rimelig spørsmål Likevel er det slik at vi må se på at når man finner noe, må man ta en annen diskusjon enn om man ikke finner noe.

Lippestad: - Hvorfor var dere ikke interesserte i om de første sakkyndige hadde gravd mer i hva de som behandlet Breivik på Ila mente?

Han viser til psykiater Arnhild Flikke som her representerer spesialisthelsetjenesten og er en del av "Ila-teamet", som vurderer psyken til innsatte i Ila fengsel.

Forsvareren skjønner ikke helt at man ikke har vært opptatt av hva spesialisthelsetjenesten mente. Den mente det ikke var tegn til psykose.

Lippestad påpeker at kritikken til den andre rapporten var av metodisk karakter.

Melle: - Hvis noen kommer og har vondt i magen og man finner tegn på bukhinnebetennelse og det neste sykehuset ikke finner det. Da er det god skikk å ta hensyn til den alvorligste tilstanden.

Melle: - Ja, men hvis du hadde hatt to sykehus som ikke var enig, kunne man bedt om en ny vurdering fra et tredje sykehus.

Flere fagfolk som har vurdert og observert Breivik på Ila, støtter opp om konklusjonen i siste rapport, at tiltalte ikke har tegn til psykose. Mange av disse har vitnet i rettssaken. Les mer her.

Melle: - For å si det enkelt. Hvis du har positive symptom er det lettere å argumentere med det, enn det motsatte.

Melle: - De diskuterer noe av det, men jeg vet ikke hvor godt. Det lå noe fra spesialisthelsetjenesten der.

Lippestad viser til at det også er andre psykiatere som har vurdert Brevivik, og spesialisthelsetjenesten mener han ikke er psykotisk. - Hvorfor er det ikke kritikkverdig at den første rapporten ikke drøftet dette? spør forsvareren.

Melle: - Ja, det stemmer.

Lippestad: - Er det slik å forstå at hvis et sykehus setter en diagnose og et annet setter en annen, så er det god etikk å diskutere hvorfor nummer én ikke har rett?

Melle: - De har gått inn i forhold til tiltalte på en rekke punkt. Ja, vi mente de burde ha drøfteten del tester bedre.

Lippestad: - Du nevnte at det var en svakhet med rapport nummer to ved at de ikke begrunner og drøfter hvorfor de konkluderer annerledes enn den første rapporten. Kan du si noe mer om det?

Forsvarer Lippestad har noen spørsmål til vitnet Melle.

Melle: - Det kan jeg ikke svare på. Vi har prøvd å ikke forholde oss til det offentlige rom. Det er ikke sikkert vi har lyktes så godt med det, men da vi hadde levert fra oss uttalelsene var saksbehandlingen over.

Engh: - Det har vært mye debatt rundt erklæringene. Nummer to først, er det kommet frem noe som har endret kommisjonens syn?

Melle: - Ja, det var sånn vi tenkte.

Engh: - Betyr det at uansett dreide seg om grandiose vrangforestillinger?

Melle: - Så tok vi en lang diskusjon der vi gikk gjennom punkt for punkt. Vi valgte da å ikke ta det med. Blant annet i lys av tidligere praksis.

Melle trekker fram noen ting som ikke nødvendigvis var godt nok belyst i den første rapporten.

Melle: - Vi hadde to diskusjoner. Hvor går grensen for vesentlige bemerkninger?

Melle: - Vi hadde to diskusjoner på møtet om den første rapporten. Det var på om det var vesentlige bemerkninger, og det mente vi det ikke var. Så var det om vi skulle skrive noen uvesentlige bemerkninger.

Melle: - Vi kunne ikke uten videre SE det. Det er viktig å ta med den nøyansen. Det er fordi vi ikke har nok informasjon for å slå det fast.

Arntzen: - Dere kunne ikke se at vrangforestillingene var bisarre?

Melle: - Nye ord som ikke er neologismer er lette å ta. "Askefast" for eksempel. Neologismer er vanskelig å huske.

Blåmix var egentlig en tobakksblanding, men pasienten knyttet det til mange andre ting og brukte det som et ord.

Han siterer en pasient som en gang karakteriserte en situasjon som "blåmix". Det var et uttrykk som betydde noe helt annet for ham.

Melle: - Det var ikke nok utdypet for å si om det var en neologisme.

Melle: - De sakkyndige fant han ikke psykotisk under undersøkelsene. De ekstrapolerte det så (gjorde en vurdering tilbake i tid journ.anm). Så konkluderte de med at han ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet slik jeg oppfatter det.

Dommeren ber Melle avklare hva de ikke var enige om.

Melle: - Det er litt det samme prinsippet som i nødverge og nødrett. Det er en juridisk definisjon som at hvis du er under 15 år ikke kan straffes.

Melle: - Du vil alltids kunne oppfatte en ting som forbudt. At du vet at det er ulovlig og galt, men samtidig påtar deg et slags moralsk ansvar.

Melle: - Du vil kunne få en schizofreni-diagnose uten å ha realitetsbrist. Du kan enkelte deler av livet være psykotisk, men i Straffeloven må det være en så omfattende realitetsbrist at du er uten evne til en realistisk vurdering.

Engh: - Vi skal forholde oss til disse to rapportene, og det skal retten også. Hvor skiller rapportene lag?

Melle: - Vi opplever det da som realitetsbristende, og at det står over tid.V i oppfatter det som en funksjonssvikt i forhold til å fungere i et vanlig samfunn. Da er det slik at det regnes som psykotisk etter Straffeloven.

Melle: - Vrangforestillinger og storhetskarakter, det er ganske omfattende. Han bruker år på å planlegge det. Dette tar hele hans liv, preger hele hans virkelighetsforståelse.

Engh: - Hva er det i premissene i den første erklæringen som støtter opp om at Breivik var utilregnelig?

"Nei, dette er militærstrategi og encelle-kultur. Det er essensielle deler av belønningssystemer for å kunne drive en encelle. Da kan man ikke drive peptalk", svarte Breivik.

Melle trekker fram noe Breivik har sagt til en av de som observerte han på Ila om at godteri og snus var viktig for å opprettholde kampmoralen. Observatøren spurte om ikke dette var vanlige stimulerende midler for folk flest.

Melle: - Blant annet er det en del om det å være den perfekte ridder som trekkes fram i forhold til det han har gjort.

Melle: - I manifestet er det en del ting som ikke passer inn i et manifest. Det er litt for personlig.

Melle: - Litt av det jeg ikke har tatt fram er hans manglende evne til å skille mellom vesentlige og uvesentlige detaljer i kompendiet sitt.

Melle: - Totalitære ideologier ser ut til å ha en tendens til å trekke til seg personer med storhetstanker.

Melle: - Det er et kjempeproblem, dette med høyreekstrem ideologi og psykose. Det er et skjønn.

Melle: - Sånn sett er det slik at i de fleste politiske ideologiene ligger det mer ideer rundt organisering av samfunn. Det er ikke i forhold til enkeltpersoner.

Melle: - Når noen beveger seg inn i områder der holdningene kan være ulovlig, kan det være de skjuler sine egne meninger.

Han snakker om at religiøse forestillinger også kan være brudd på norsk lov. I forhold til et høyreekestremt miljø, så er det ikke sikkert man ville snakket sant til politiet, forteller Melle.

Melle: - Der er det forskjeller hva det er innenfor. I forhold til religion knytter man det til hva prester og andre mener.

Melle: - Så har vi det med hvordan samfunnet forholder seg til noen med ekstreme tanker.

Melle: - Du må også skille mellom ulike nivåer av forfølgelsestanker.

Melle: - At en høyreekstrem som planlegger noe slikt, at man er redd for overvåking, det er jo helt klart. Så er det spørsmål om man er psykotisk.

Aktor Engh spør om det er lettere å finne storhetstanker enn forfølgelsestanker.

Melle: - Så er det i tillegg ekstreme høyre-ideologiske forestillinger å ta med i betraktningen.

Melle: - De sakkyndige må jo forklare den avveiningen de gjorde.

Melle: - Man setter sammen ulike elementer og sier "dette er mest sannsynlig".

Melle: - Ja, og de sakkyndige har avvist det fordi de peker på paranoid schizofreni. Det er snakk om symptomdiagnostikk. De ser på hva som er mest sannsynlig.

Engh: - Hvis alt faller på schizofreni, peker dere på paranoid psykose?

Melle: - Det var likevel ingen andre i hans liv som hadde påpekt den merkelige talemåten før. Vi mente at hvis de kriteriene som skulle dytte han inn i schizofreni forsvant, ville han falle inn i personlighetsforstyrrelse.

Melle: - Det er åpenbart at han er mer merkelig i språket i den første erklæringen, enn i det vi leser fra den andre erklæringen.

Melle: - Ja, det er jo litt med entydigheten i det som beskrives. Vi diskuterte andre forhold også. Vi så på problemer med relasjonene til mor. Slik tegn kan være med på å forklare eller bortforklare ting.

Engh: - Var dere inne på om premissene i erklæringen var bisarre vrangforestillinger eller ikke?

Melle: - Det er jo tolkningsspørsmål. Vi fant ingen særlige entydige holdepunkter. Det var ingen negative symptomer, for eksempel.

Engh: - Dere hadde diskusjoner rundt schizofreni i kommisjonen, diskuterte dere premissene i erklæringen?

Melle: - Det er ikke sikkert at denne testen er et godt mål på hvilket sosialt liv man har. Det kan bli veldig isolert. Jeg bruker selv ikke denne testen noe særlig i min jobb.

Melle viser til at Breivik nok har vært "monoman" (urimelig resonnerende personer med ensidige betraktninger og fikse ideer, journ.merk.).

Melle: - Det var en klar funksjonssvikt. Når man er voksen bør man kunne ha et sosialt liv, ha venner.

Engh: - Hadde dere noen tanker og diskusjoner knyttet til at han scoret lavt i forhold til de handlinger han hadde gjort?

Han sier at hvis de hadde brukt en annen type test, hadde det vært lettere å ta en kriteriebasert diskusjon.

Melle: - Nei, det er ikke nødvendig. Ved behandling skal det dog brukes en slik test. Da er det pålagt.

Engh: - Hvis man skal diagnostisere en person til paranoid schizofreni trengere man ikke denne GAF-testen?

Melle sier at han ikke mener at GAF-testen var relevant. Han sier han anbefaler en annen test.

Melle: - Problemet er at hvis man bruker formelle tester, må man følge instruksjonene. Man skal ikke improvisere.

Melle: - For å være litt stygg med psykiatere: hvis kravet er at det skal skåres under 10, har vi en tendens til å sette 4 eller 6. Psykologer vil kanskje definere at det skåres i et område, men vi setter ofte en definert "score".

Melle: - Det ville likevel ikke hjelpe i diagnostikken.

Melle: - Jeg oppfattet de første sakkyndige dithen at observanden skåret til 21, vi syns det var lavt, men mente det ikke var særlig relevant.

Melle: - Så vidt jeg husker brukte de første sakkyndige den norske versjonen av denne GAF-testen.

Melle: - For å være helt ærlig har jeg ikke forberedt meg på dette. Så jeg må ta forbehold.

Engh: - I forhold til diagnosen F20 - paranoid schizofreni. Hvordan ser dere på GAF-testingen? Har dere hatt innvendinger mot det?

Engh: - Slik jeg forstår det hadde dere diskusjoner rundt den første erklæringen rundt ulike diagnoser.

Han påpeker at de har få bemerkninger til rapport nummer to, men mener de er vesentlige.

Melle: - Slik vi leste her, så var det klare utsagn fra mor og venner som beskrev en endring. Det er fremstilt som en endring.

Melle: - Det går på de tre kritieriene jeg henviste til fra Høyesterett. Det kan være ulike opplysninger fra ulike kilder. Vi ønsket derfor at man burde drøfte de ulike opplysningene, selv om det er usannsynlig. Man bør ikke bare se bort fra det.

Engh: - Dere hadde merknader til at det ikke var drøftet dette med at vilkår for personlighetsforstyrrelser, hvis det ikke var til stede - hva da?

Melle: - Det er vanskelig å se diagnostikk som ikke tar hensyn til utvikling i barne- og skoleår.

Melle: - Enhver utredning, på generell basis, personundersøkelser i henhold til kriminalomsorgen, er veldig gode dokunmenter. Der intervjuer man ulike komparenter. Som lærere, for eksempel.

Melle: - Vi valgte da vi skrev redegjørelsen å bruke lovboka og ikke den grønne boka for å ikke være for strenge.

Dommeren sier at det er godt Melle selv påpeker det.

Dommer Arntzen påpeker at det er dårlig tid, og at det som ikke ligger under kommisjonens mandat og arbeid ikke bør stilles til Melle.

Han påpeker at han må skifte hatt om han skal redegjøre mer rundt diagnoser.

Melle: - Vi får problemer med å skille lidelser som utvikler seg uten slike opplysninger. De sakkyndige vil kunne utdype rundt dette.

Melle: - Vi skrev i redegjørelsen at for å skille mellom en personlighetsendring og en peronslighetsforstyrrelse som kommer i sene tenår, må vi ha mer informasjon. For eksempel komparentopplysninger fra familie eller venner.

Engh: - Hvorfor er dette viktig å ta stilling til?

Melle: - Utfra det vi kunne lese av erklæringen og tilliggserklæringen var ikke de grunnleggende kritieriene til stede .

- Mener dere at grunnvilkårene for personlighetsforstyrrelse ikke var til stede? vil Engh vite.

Engh: - Du oppklærte dette med begrepet "til etterretning", og sa at dere fortsatt var uenige. Hva er dere uenige i?

Aktor Inga Bejer Engh: - Jeg starter med erklæring nummer to.

Aktoratet får anledning til å stille oppfølgingsspørsmål til Melle.

Fagdommer Wenche Arntzen klubber i gang forhandligene igjen etter lunsjpausen. Retten fortsetter med utspørringen av vitnet Karl Heinrik Melle, som er lederen av psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon.

Breivik ankommer salen, og finner plassen sin mellom forsvarerne Lippestad og Bæra.

Det summer igjen i sal 250, og de fleste av rettens aktører er på plass igjen og klare for å fortsette etter pausen.

Politiadvokatene Pål-Fredrik Hjort Kraby og Christian Hatlo er begge to til stede på tilhørerplass i sal 250

Lederen for den rettspsykiatriske gruppen, Karl Heinrik Melle, har vitnet denne formiddag. Etter lunsj skal han svare på spørsmål. Les hva han har sagt hittil her.

Professor og samfunnsdebatant Lars Gule sier til NRK: - Jeg synes fortsatt ikke at vi har fått en tilstrekkelig god begrunnelse for konklusjonen som Den rettsmedisinske konklusjon har kommet frem til. De skal utføre kvalitetskontroll, og konklusjonen må begrunnes. (...) Dette burde ha foreligget i en skriftlig rapport som retten kunne ha forholdt seg til. (...) Bare å ha et stempel med at en rapport er "godkjent" er ikke nok. Vi trenger å forstå bedre hvorfor en rapport blir godkjent.

Begrepet «psykotisk» kom inn i lovteksten ved endringen 17. januar 1997 og erstattet det tidligere uttrykket «sinnssyk». Innen rettspsykiatrien kan man snakke om nedsatt tilregnelighet, og likevel bli vurdert som strafferettslig tilregnelig. En tiltalt må ha vært psykotisk i gjerningsøyeblikket for at vedkommende skal bli vurdert som utilregnelig og følgelig fritas for straff.

Lege og jusprofessor Aslak Syse svarte på spørsmål om tilregnelighet i nettmøte hos NRK i går. Du kan lese svarene hans her.

Retten tar tre kvarters pause, frem til 12.15

Fagdommer Arntzen sier aktørene nå må skille mellom hvilke spørsmål som skal stilles til lederen av psykiatrisk gruppe i kommisjonen etter pausen, og hvilke spørsmål som skal stilles til de sakkyndiges vitnemål.

Melle: - Svenn Torgersen og andre i Norge har gjort et godt arbeid på dette området. Man kan ha minimale symptomer og alvorlig funksjonssvikt og omvendt.

Melle: - Det er to måter å vurdere lidelser på: funksjonsbiten og symptombiten. Hvor stor er funksjonssvikten og hvor alvorlige er symptomene?

Melle: - Det går på mental svekkelse og manglende kognitiv kapasitet. Du vil kunne være så mye inne i din verden, lidelsen kan ha ha en så altomfattende karakter at man kommer inn under det strafferettslige psykosebegrepet.

Melle: - Det psykotiske går på ideen om skyldevne. Du skal være så psykotisk at du ikke har en realistisk vurdering av ditt forhold til omverdenen

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen mener Melle ikke svarte på det retten spurte om: Hva er innholdet i det strafferettslige innholdet i psykosebegrepet?

Dommeren sier det er på tide å slippe til aktors spørsmål. Engh sier hun gjerne vil ha en pause for å forberede seg.

Han forklarer at det dreier deg om funksjonsnivå. Noen kan leve relativt normalt med sinnslidelsen mens andre er psykotiske og har et lavt funksjonsnivå.

Melle: - Paranoid schizofreni. Du kan være fullt ut tilregnelig fordi du kan ha den i ulik grad.

Vitnet forklarer at schizofreni, paranoid psykose og manisk depresjon var som tre øyer der pasientene ble liggende å svømme rundt og man valgte den som passet den enkelte best.

Melle: - Problemene i Norge oppstod da vi fikk psykisk helsevern og begrepet "alvorlig sinnslidelse". I Norge har vi opprettholdt en veldig streng definsijon av hva som skal fritas for straff, sammenlignet med Danmark.

Melle: - Slik jeg oppfatter straffelovens paragraf 44 første ledd har den støtt uendret med unntak av dette med rus. Slik det har vært gjennom 1900 fram til 2011 har vi fått en unntaksbestemmelse der handinger utført under psykose utløst av selvpåført rus kan straffes.

Melle: - Psykotisk er å anse som synonymt med det gamle sinnsykebegrepet.

Han sier at det har vært en forandring i bruken av begrepet "tilregnelig" men sier at i saker der rus ikke er et element, har vi fortsatt et ganske klart og entydig begrep.

Melle fortsetter og forteller om lovgivningen i Norge, og et medisinsk prinsipp.

Melle: - Jeg tror jeg stopper der.

Melle: - Dette kunne ha vært utdypet med et oppfølgingsspørsmål fra de sakkyndige. Det kan være høyreekstremisme, eller et symptom.

Melle sier han skulle ha ønsket at de sakkyndige hadde bedt om en utdyping av dette utsagnet.

Han viser til Breiviks oppførsel etter pågripelsen, da han fryktet å bli henrettet av emosjonelt ustabile politifolk på Utøya, eller at statsministeren skulle ha arrangert en ulykke for å få Breivik drept umiddelbart.

Lederen av psykiatrisk gruppe i kommisjonen viser til flere sider i rapport nummer to for å forklare hva han mener.

Melle: - Når vi gikk gjennom erklæringen er vi jo påvirket av den første. Vi kan ikke viske det ut av hodet, men prøvde å være mest mulig nøytrale.

Melle: - Skal det kunne etterprøves må det være på detaljnivå der en peker på enkelte ting.

Arntzen: - De sakkyndige viser til at Breivik kan ha moderert uttalelsene sine. Hvilken vekt tillegger dere en slik generell metodisk anvisning?

Dommer Arntzen avbryter og spør om metodikken.

Melle: - Han gjennomgår de ulike motivasjonene til at de sakkyndige Sørheim og Husby skal ha diktet opp innholdet i sin rapport, så normaliserer han etterpå.

Breivik svarer nei, men sier at han må endre fremstillingen og at han tidligere ikke hadde tilgang til media og således ikke fikk korreksjon.

Melle leser fra erklæringen til Aspaas og Tørrissen der de spør Breivik om han har endret strategi.

Melle: - Det vi ser i erklærning to, er at de snakker med observanden om erklæring en. Da velger observanden å alminneliggjøre eller normalforklare det som blir sagt uten at det problematiserers i tiltrekkelig grad i vurderingen. Han har eksplisitt sagt at han ønsker å moderere seg.

De sakkyndige sitter med armene i kors og ser rett på Melle. Breivik drikker vann, og følger med på forklaringen.

Melle understreker at kritikken ikke var i forhold til konklusjonene, men de manglende drøftingene.

Melle: - Uansett om det var usannsynlig, burde de ha tatt det med.

Kommisjonen mener de sakkyndige Aspaas og TØrrissen burde ha drøftet hvorvidt medtakelse av slike opplysningen fra tiltaltes barndomsår kunne ha påvirket opplysningen eller ikke.

Melle: - De skulle putte dette inn i en erklæring som er bitteliten. I tillegg var det en pågående rettssak. Det var ikke et forsøk på å styre retten.

Melle: - De sakkyndige sitter med et enormt omfangsrikt materiale, og skulle putte det inn i en liten erklæring.

Melle: - Vi bryter med tradisjonen og skriver en redegjørelse på forespørsel fra retten. Det var behov for det, fordi det er retten vi skal informere.

Melle: - Vi tar selvkritikk på det. Det var ikke bare retten som ikke forsto oss.

Kommisjonen bad også Aspaas og Tørrissen redegjøre for hvilket skjønn de har brukt for å underkjenne enkelte opplysninger og vektlegge andre.

Melle: - Vi var mer eksakte der vi sa at de motstridende opplysningene, hvilket skjønn de hadde brukt.

Melle: - Det er viktig å si at vi kanskje hadde vært for presise, men oppfattet som ullent, pekte vi mer direkte på det vi ønsket av de sakkyndige.

Melle: - Det burde vi ha skrevet.

Melle: - Jeg sa til rådgiveren at dette var forståelig. Det var det åpenbart ikke, det unnskylder vi. I etterpåklokskapens ser vi at vi burde ha skrevet at vi fortsatt var uenige. Det var det vi mente, men ikke det vi skrev.

Melle: - Vi unnskylder at det ikke var forståelig.

Tilleggserklæringen ble tatt til etterretning.

Melle: - De sakkyndige avga en tilleggserklæring der de svarer på disse punktene.

Melle tar opp dette med empatisvikt. Han sier DRK også savner fortolkninger fra de sakkyndige utover at det kan være en personlighetsforstyrrelse.

Melle: - Vi ønsket en drøfting der de kunne teoretisert hvordan dette kunne fortolkes.

Melle: - Personer kan skjule psykotiske symptomer over mange uker eller måneder. Vi kan ikke si her at han har gjort det, men muligheten kan ikke avvises så kategorisk som de sakkyndige gjør.

Breivik ser lenge ned i bordet før han retter blikket mot Melle.

Melle: - Det som vanligvis skjer er ikke et argument mot det som kan skje. Observanden blir vurdert som trygg og preget av en streng struktur under samtalene. Dette kan få en psykotisk person til å samle seg. Særlig om det var en sent debuterende schizofreni.

Terje Tørrissen noterer mens Melle forklarer seg.

Melle: - To av medlemmene mente at de sakkyndige har dekket dette tilstrekkelig både i erklæringen og i tilleggserklæringen.

Melle: - Erklæringen har godt med alternative opplysninger, det er godt redegjort. Først etter tilleggserklæringen med uttalelser fra mor, gikk vi mer spesifikt inn på dette.

Fem av sju medlemmer var enige i at det manglet slike komparentopplysninger, men var usikre på om dette var nok til å kunne kalles vesentlige bemerkninger.

Melle: - Barndomsår kan være av betydning i spørsmålet om Aspergers-syndrom.

Melle: - Det var bevisst at vi ikke skulle være strengere med sakkyndige nummer to.

Melle: - Blir vi for detaljert, er vi mer kritiske til rapport nummer to?

Kommisjonen har hatt innvendinger mot at Tørrissen og Aspaas ikke har innhentet opplysninger fra Breiviks oppvekst. Det er også blitt påpekt at de sakkyndige selv ikke har snakket med Breiviks mor.

Melle sier vurderingene kan være annerledes ved en utredning for Aspergers.

Melle: - Vi tok også opp dette med komparentopplysninger i forhold til dette med barneår, ungdom og tidlig voksenalder.

Melle: - Det er ikke feil å bruke verken den blå eller grønne boka. Men vi så ikke at de generelle kriteriene var godt nok gjort rede for i denne erklæringen.

Melle forklarer forskjellene på kriteriene i den grønne og den blå boka.

Melle: - For ikke å være for strenge, henviste vi til den blå boka og kriteriene der.

Melle: - I vår redegjørelse av 23.april skriver vi at de sakkyndige ikke mener han er realitetsbristende, men ikke tatt forbehold om en mulig falsk negativ. I tilleggserklæringen erkjenner de dette.

Kommisjonen mener de burde ha drøftet alternativer før de avfeide den første konklusjonen om psykose og schizofreni som feil, sier vitnet.

Melle: - Det er usannsynlig at en shizofreni-lidelse ville ha gått over av seg selv før de sakkyndiges observajoner, ifølge de sakkyndige selv.

Melle: - De sakkyndige burde ha drøftet ulike scenarier, og ikke bare fokusert på at de første tok feil.

Melle: - Man ser bort fra at det kan ha gått over i mellomtiden.

Husby og Sørheim hvisker sammen .

Melle: - Til rapport nummer to. De fant han ikke-psykotisk. Den diagnostiske vurderingen blir da mer omfattende, mange lidelser må diskuteres.

Melle: - Det er ikke nødvendigvis faglig feil, men kan få betydning for vurderingen av uavhengighet. Men vi anså ikke det som en vesentlig ting å bemerke.

Melle: - Fellessamtaler kan i enkelte tilfeller få frem mer kunnskap ved å skifte på å intervjue og observere.

Husby og Sørheim leser i papirene sine.

Melle: - Ja, habilitet og uavhengighet har vært et poeng for kommisjonen. Det er et mål å ha samtaler hver for seg.

Arntzen: - Dere tok opp at de hadde hatt alle samtaler sammen?

Melle: - Slik jeg har forstått det, skal høyreradikaliseringen skje automatisk dersom man leser kompendiet fra perm til perm. Det er et typis schizofrent sympton. Dette er en påvirkningsidé som er typisk for shizofreni.

Observanden smiler. Fra nå av trengs det bare tilgang til komepndiet. om man leser fra første or dtil slutten vil man radikaliserer. Det er både et verktøy og en appplikasjon. Dette blir mer lettvint, hele kompendiet er bygd opp slik at man automatisk radikaliseres"

Han viser til siste avsnitt i Husby og Sørheims erklæring.

Melle leser opp hva Breivik har sagt om at man radikaliseres av kompendiet.

Melle har et nytt eksempel.

Melle: - Det kan tolkes annerledes. Men av og til kan den enkleste forklaringen være den riktige.

Melle: - Man må være forsiktig, paranoide forfølgesesforestillinger kan lettere feiltolkes som ekstrem høyreideologi. Storhetsforestillinger blir mer uavhengig av ideologi.

Melle påpeker at det kan være alternative begrunnelser.

Lippestad hvisker noe til Breivik. Breivik nikker.

Melle: - Nei. Storhetsideer.

Arntzen spør om dette er eksempler på bisarre vrangforestillinger.

Melle: - Så kommer vi til et punkt der opbservanden sier han ser flere fordeler med dette systemet. "Breeding" vil være positivt for det norsk etniske rase, sier Breivik.

Breivik rister på hodet, han ser mot dommerbenken og smiler.

Melle trekker frem Breiviks uttalelser om et samfunn med reservater og liberale soner.

Melle: - Uavhengig av ideologi ligger det en ide om storhet.

Hevnprinsippet omtales av Breivik i et kapittel i rapporten til Husby og Sørheim - hvorfor han har rett til å drepe. Han går inn på organisasjonen Knights Templar. De to spør hvem som har bestemt hvem som har rett til å leve og dø. Breivik svarer på dette er at det er hevnprinsippet, og ramser opp Jonas Gahr Støre og flere andre som han mener er forrædere og fortjener å dø.

Melle snakker om hvordan Breivik har delt inn folk i forræderkategorier.

Breivik ser vekselvis ned i bordet og bort på Melle.

Melle fortsetter med flere eksempler.

Arntzen avbryter ham, og sier at dette er noe de har snakket om flere ganger og at avgjørelsen om kringkasting står ved lag.

Breivik: - Dette er oppdiktede påstander og jeg suyns det er et maktovergrep at jeg ikke får lov til å kommentere Asbjørnsen og Moes oppdiktede påstander.

Breivik bryter inn.

Melle: - Observanden kaller seg den mest perfekte ridder siden 2. verdenskrig.

Melle: - Et eksempel som kan være greit å se på... De sakkyndige spør om han mener han besitter spesielle egenskaper. Observanden sier han er ekstremt ambisiøs og risikopervers.

Melle spør om det kan være høyreekstremisme som er feiltolket som psykiatri av de sakkyndige.

Melle: - Det store problemet er hvordan man forholder seg til høyreekstrem ideologi og storhetsideer. Spørsmålet er om han er psykotisk ved siden av.

Melle forteller om et særegent språk og en ideologi som kan være forenlig med et schizofrent språk.

Melle: - Denne måten å le på er en klart upassende affekt som kan være forenlig med schizofreni.

Under samtalen ler han i det han uttaler at det ikke er mulig å angre på de drapene han gjennomførte på Utøya.

Observanden ler.

- "Jeg ville blitt utrolig overrasket dersom jeg hadde feilkalkulert (..) Jeg ville bli skuffet over manglende støtte (..)", svarer Breivik på spørsmål fra de sakkyndige på om han vil kunne endre syn på handlingene sine.

Melle: - De sakkyndige spør om han vil bli overrasket dersom handlingene hans blir fordømt i samfunnet.

Melle viser til en side i erklæringen til Husby og Sørheim.

Melle: - Dette med upassende affekt. Her er det et tydelig egosentrisk perspektiv.

Han viser til at de sakkyndige mener Breivik hadde negative symptomer fra 2006.

Melle: - Mot 2010 ble han mer opptatt av fokus på kompendiet og planlegging, og man kan ha inntrykk av at funksjonssvikten består, men innholdet forandrer seg.

Melle: - Bare for å snu litt på det. Vi anså også at premissgrunnlaget hadde argumenter for at dette var schizofreni eller en vrangforestillingslidelse.

Melle: - Vi tok utgangspunkt i undersøkelsen de sakkyndige har av observanden.

Dommeren spør om de hadde vurdert tiden Breivik hadde brukt til forberedelser.

Melle: - Om vi anså dette som en vrangforestillingslidelse, så mente vi fortsatt dette var så omfattende at det oppfylte kravene i straffeloven for utilrengelighet.

Melle: - Rettspsykiatrisk skille i denne saken fremtso som litt mer akademisk

Melle: - Svaret er at de første hadde omfattende undersøkelser og konkluderte med at han lider av paranoid schizofreni.

Melle: - Et sentralt spørsmål er hvorfor vi ikke har bemerkninger til konklusjonen paranoid schizofreni når de har bemerkninger til deler av prenmissgrunnlaget.

Melle forteller at kommisjonens medlemmer ikke oppfattet dette som nyord, og savnet at de sakkyndige stilte oppfølgingsspørsmål til Breivik rundt dette.

Melle: - Det samme gjelder det de sakkyndige tolket som neologismer, altså nyord av den schizofrene typen.

Melle: - Det var inntrykk av halo-effekt som de tolket som psykotisk.

Melle: - Vi tror det har sammenheng med at de har blitt redigert i ettertid.

Melle: - Spesielt i de første samtalen kunne de første psykiaterne gi inntrykk av overtolking. Det er vår vurdering som de sakkyndige helt klart kan si imot.

Melle: - Oppsummeringen bærer preg av at de sakkyndige tolker.

Melle: - Hvis en person sørger veldig, kan de sckåre høyt på depresjon, uten å ha depresjon.

Melle: - De sakkyndige anbefaler et måleskjema. Dette skjemaet stiller ikke en diagnose, men er fint for å lodde de ulike symptomene og graden av symptom.

Melle: - Dette var en av de sentrale differensialdiagnosene som ble drøftet.

Melle: - Flere av kommisjonens medlemmer har møtt folk med Aspergers. Det kunne være trekk.

Melle: - Vi konkluderte at vi hadde for få holdepunkter for Aspergers.

Melle: - Det vi brukte mest tid på var å diskutere lenge hvordan en eventuell kombinasjon av Aspergers og en vrangforestillingslidelse ville fremstå.

Melle: - Selvfølgelig. Det er bare Danmark som har valgt å holde disse samlet.

Arntzen: - Dere skiller mellom et juridisk og diagnostisk psykosebegrep?

Melle: - De finner ikke holdepunkt for uviklingsforstyrrelse eller personlighetsforstyrrelse.

Melle: - Det enkleste er å starte med kapittel 8 - diagnostisk vurdering. Her beskriver de observandens ungdomsår. De ser endringer og en sikker funksjonssvikt etter 2006.

Hun ber ham være ferdig til klokken 11.

Arntzen: - Værsågod Melle, da fortsetter du med deres vurderinger av rapport én og to.

Forhandlingene fortsetter.

Anders Behring Breivik bringes inn i rettssalen igjen etter pausen.

Kommisjonen ville ikke uten videre godkjenne den andre rapporten, og bad psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrssen om en tilleggserklæring. Kommisjonens svar var da at de tok denne "til etterretning", noe tingretten oppfattet som et upresist svar. Retten bad kommisjonen om å svare klart på om de mente den andre rapporten hadde vesentlige mangler eller ikke. Her kan du lese svarbrevet fra kommisjonen.

Her er vurderingen av rapport nummer én som Den rettsmedisinske kommisjon sendte til Oslo tingrett 20.desember i fjor.

Det blir pause i forhandlingene frem til kl. 10.30.

Salen ler.

Melle: - Jeg vil tippe... I hodet mitt 20 minutter. Derfor sier vi 30.

Melle går over til å snakke om rapport nummer to. Aktor Svein Holden foreslår en pause, og dommeren spør om hvor lang tid vitnet trenger.

Han forklarer at rapport nummer to vil ha en annen plikt til dokumentasjon.

Melle: - Det er rikitg at det er mye vanskeligere å komme som nummer to.

Melle: - I så fall hadde vi bedt erklæring nummer to forholde seg til den første, ja.

Melle: - Hvis vi hadde snudd det, ville det vært et krav om at de andre måtte forholde seg til premissgrunnlaget til den første.

Arntzen: - Hvis den siste erklæringen hadde kommet først, ville kommentarene vært andre?

Fagdommer Artnzen lurer på hvilken betydning tiden har hatt for vurderingene.

Melle: - Det finnes folk med schizofreni som har avanserte jobber.

Melle poengterer at det foreligger studier som viser at visse schizofrene skårer lavt på IQ, andre langt over det som er vanlig.

Melle understreker at den enkelte tiltalte må vurderes ut i fra sin egen fungering.

Melle: - I denne saken bør man være forsiktig med å begrunne et standpunkt for hva som er vanlig, ettersom observanden må oppfattes som uvanlig.

Melle: - Argumentet om hvordan schizofrene vanligvis er, er ikke relevant. Det er ikke vanlige schizofrene som begår straffbare handlinger.

Han sammenligner med det norske systemet, som har ekskludert noen diagnoser. Blant annet fordi regjeringen mener de ikke skal brukes, for eksempel seksuelle forstyrrelser.

Han trekker inn det amerikanske diagnosesystemet, der det ligger revisjoner.

Melle: - Det er en gradsforskjell i vurderingene. Sakkyndige nummer to har en veldig god betraktning i sin tilleggserklæring. De påpeker at observanden er unik, at de aldri har møtt noen som ham. Og at det diagnosesystemet vi har ikke fanger han opp.

Arntzen: - Kunne man ha forventet en større grad av drøfting før diagnose-konklusjon?

Dommer Arntzen vil vite om man kan skille mellom vurdering og diagnostisering.

Melle: - Det har de gjort utførlig og godt.

De andre sakkyndige finner Breivik ikke psykotisk.

Melle: - Et annet alternativ er at en person kan fremstå med en personligehetsforstyrrelse etter en psykotisk episode. En person kan aktivt prøve å skjule symptomer.

Han sier én måte å tenke på, er at denne personlighetsforrstyrrelsen er der, uavhengig av diagnosen.

Melle: - En person som oppfattes som psykotisk kan også ha en personlighetsforstyrrelse.

Vitnet sier psykiatrisk gruppe i kommisjonen diskuterte på møtet 20. desember om de sakkyndige skulle ha gjort en bredere vurdering, men fant ut at det ikke var en vesentlig bemerkning.

Melle: - Dette er kompliserte erklæringer å vurdere. Det er veldig omfattende, og til dels motstridende, premissgrunnlag.

Melle: - Vi har bare tenkt på tydelige enkeltpunkter. Premissgrunnlaget går milevis utpå alt annet vi har lest.

Melle sier kommisjonen ønsket at videre utspørring i begge erklæringene kunne ha belyst dette med storhetsforestillinger bedre.

Melle: - Spesielt vanskelig blir det for de andre sakkyndige, når det foreligger to eller tre ulike forklaringer avhengig av når det er sagt.

Melle: - Det var en opplevelse av det det dukket opp ting som manønsket at skulle bli spurt om videre i første rapporten.Ved første gangs gjennomlesning, fikk vi et inntrykk av at de sakkyndige satt som mikrofonstativer.

Melle: - God diagnostikk er avhengig av hva undersøkerne selv opplever. Det må selvfølgelig gjøres på en sannferdig måte. Mangler det en sannferdig gjengivelse av egne opplevelser, kan diagnostikken bli usikker.

Melle: - Det er ikke mulig å ha sikker psykiatrisk diagnostikk bare basert på observasjoner.

Melle: - Der observandens utsagn avviker fra det han tidligere har sagt, må alternativer disukteres. Det krever drøftinger.

Melle: - Han prøvde å fremstå mest mulig frisk, og da må det utvises stor forsiktighet.

Melle: - Skjemaer er utviklet for å gi en mest mulig riktig diagnostikk. I denne saken har vi vært gjennom tester for behandlingspersonell og skalaer de sakkyndige har. Det viser seg at observanden ikke svarer sannferdig, og han kan tilpasse sine svar.

Melle: - For at resultatet skal være gyldig, må personen svare ærlig. I en vanlig behandlingssituasjon kan man forutse dette.

Terje Tørrissen noterer mens Melle snakker. De andre sakkyndige følger nøye med.

Melle vil si litt om testingen.

Melle: - Det vanskeliggjør vurderingen.

Melle: - Under saksbehandlingen av rapport nummer to, så vi at debatten rundt den første ga observanden en unik mulighet til å tilpasse seg.

Han legger til at muligheten for at observanden endrer sin forklaring og atferd kompliserer det hele ytterligere.

Melle: - Hovedregelen er at dette blir en vanskeligere og vanskeligere vurdering jo lengre tid det går.

Melle: - De har prøvd så godt som mulig å kompensere for dette med blant annet en judisiell observasjon.

Melle legger til at de to sakkyndige, Tørrissen og Aspaas, fikk tilgang til tiltalte lenge etterpå de påklagede handlingene, etter at han blant annet fikk tilgang til media.

Melle påpeker at Breivik har hatt tilgang til media, og at han har tilpasset svarene sine i retten.

Melle: - Et personlig synspunkt: En bør ikke diskutere rettspsykiatriske erklæringer før dom, fordi det kan påvirke vitneførsel i retten.

Melle påpeker at Breivik da var isolert, og innstilt på å samarbeide.

Melle: - De to første sakkyndige hadde tilgang til observanden kort tid etter hendelsene.

Melle: - Konklusjonene i rapportene er helt klart forskjellige. Det har med tidsfaktoren å gjøre.

Melle understreker at dette er kommisjonens oppgave i tråd med forskriften.

Aktor Holden noterer igjen.

Melle: - Vi har prøvd å ha fokus på kvalitetssikring av de erklæringene vi har mottatt, og har ikke tatt hensyn til den prosessen som har foregått i det offentlige rom.

Melle peker også på den betydelige oppmerksomheten i media.

Melle: - Det man da glemmer er at man har sakkyndige som har brukt 35-40 timer sammen med observanden. De siste sakkyndige har også fått gjennomført en observasjon.

Melle: - Erklæringene er ca 10 ganger mer omfattende i sidetall enn vanlige erklæringer. Det kan nesten skape en illusjon om at man har nok informasjon til å gjøre en selvstendig vurdering.

Melle: - Etter gjennomgangen kan retten få inntrykk av at vi hadde flere bemerkninger til den andre rapporten, men de var ikke vesentlige.

Melle: - "Ingen vesentlig bemerkning" betyr at de bemerkningene vi hadde enkeltvis eller samlet ikke kunne endre den rettspsykiatriske vurderingen.

Melle sier det dermed kan bli problematisk å trekke frem eksempler fra rapportene. Han sier han vil bruke sidehenvisninger i sitt vitnemål som de sakkyndige selv eventuelt kan kommentere under sine vitnemål.

Melle: - De sakkyndige står helt fritt til å være uenige, og bevisførselen er fri. De er tross alt de sakkyndige som har observert.

Melle: - Et problem er at erklæringene ikke er presentert for retten.

Melle: - Som leder for psykiatrisk gruppe skal jeg redegjøre for gruppens saksbehandling. Dermed vil jeg snakke i "vi-form".

Melle sier det vanligvis er de sakkyndige som er rettens rådgivere, ikke kommisjonen.

Melle: - Kommisjonen har vanligvis heller ingen rolle selv i retten. Det er sjelden at kommisjonen møter og vitner i retten.

Melle: - Det viktige er at vi ikke er tredje sakkyndige. Vi er en gruppe som selv ikke har undersøkt observanden.

Melle: - Vi har hatt møter på alle erklæringene med unntak av tillegserklæringen til sakkyndig-par nummer to. Da konfererte vi i basen, på telefon og litt på e-post.

Melle: - I all hovedsak skal vi kvalitetssikre skriftlige erklæringer sendt til retten.

Melle: - Jeg tenkte nå å gå over litt på innholdet i saksbehandlingen.

Breivik noterer noe på en lapp, og fortsetter å se på Melle.

Melle: - De gangene vi ber om kopi av dem, får vi vanligvis det.

Melle sier han er klar over at loven åpner for dette, men forteller at det valige er å forholde seg til de dokumentene de får overlevert fra de sakkyndige.

Melle: - Jeg har aldri opplevd som sakkyndig at kommisjonen har bedt om å få saksdokumenter tilsendt.

Arntzen leser opp fra en forskrift der det åpnes for at kommisjonen kan be om å få dette materialet.

Melle: - Kommisjonen har bare materialet de sakkyndige har sendt til oss.

Arntzen spør om kommisjonsmedlemmene har hatt tilgang til materialet erklæringen er basert på.

Melle: - Da vi skrev redegjørelsen 31. mai, var vi ferdige med saksbehandlingen av erklæring nummer to.

Melle: - Vi har fra første stund etterstrebet å behandle disse erklæringene slik norsk tradisjon er.

Lederen i Rettsmedisinsk kommisjon, Tarjei Rygnestad, har erkjent at kommisjonen kan ha vært litt utydelig i denne saken. Les mer om det her.

Melle viser til Danmark, der det alltid skrives redegjørelser og konklusjoner.

Melle: - Det finnes andre måter å skrive ting på enn det som har vært den norske tradisjonen.

Melle: - Det er klart at når retten ber om en redegjørelse, må vi gjøre det på et mer detaljert nivå enn med de vanlige erklæringene.

23. mai 2012 ringte tingrettsdommer Arne Lyng til Melle. Han hadde spørsmål til uttalelsen fra kommisjonen som sa de tok tilleggserklæringen til Aspaas og Tørrissen "til etterretning".

Melle forklarer hvordan de gikk gjennom erklæringene.

De fikk deretter tilleggserklæringen til Aspaas og Tørrissen, som kommisjonen hadde bedt dem om.

28.april mottok de fornærmet-erklæringen fra Dagfinn Winje og Are Holen.

Melle: - I etterkant av møtet var det en del møter i basen. Det var også en god del telefonering mellom de ulike medlemmene.

29. april møttes gruppen i Trondheim. Møtet endte ikke i en klar konklusjon, ifølge vitnet.

Alle de sakkyndige følger nøye med på Melles forklaring.

Melle: - Vi hadde ganske kort tid å saksbehandle på, men var enige om å prioritere dette.

Melle: - Møtene skjer stort sett i etterkant, i avslutingen av saksbehandlingen.

Melle: - I april fikk vi sakkyndigerklæringen av Tørrissen og Aspaas. Medlemmene skulle lese den, og diskutere den på et møte.

Melle sier kommisjonens medlemmer er travle, de gjør dette ved siden av fulle jobber og at det var en omfattende prosess bare å finne ledige datoer for møter.

Han sier de på dette møtet gikk gjennom saksbehandlingen av rapport nummer én, som ble gjennomført 20.desember 2011.

Melle: - Vi satte et nytt møte 29.februar 2012. De sju medlemme var tilstede. Leder Rygnestad var forhindret i å være tilstede.

Melle: - Jeg fikk fortløpende tilbakemelding fra gruppemedlemmene, og ingen ble vurdert inhabile.

DRK ble deretter informert om at en ny rapport skulle utarbeides av Agnar Aspaas og Terje Tørrissen.

Melle: - Så hadde vi et vanlig møte 26.januar 2012, der også de inhabile medlemmene var tilstede. Da ble ikke saksbehandlingen diskutert. Det var én saksbehandling av den første rapporten, det var 20 desember i fjor. Det er viktig å presisere.

Melle: - I denne perioden fikk vi vite at det kom en ny erklæring med to nye sakkyndige.

Han presiserer at hele gruppen står bak brevet.

Melle: - Jeg skriver under som en form for kvalitetskontroll, men alt som står i brevet er det psykiatrisk gruppe som står for.

Melle: - Jeg ferdigstilte vår uttalelse kvelden 20.desember. Når vi har ferdigbehandlet en sak, har vi en prosedyre der vi bruker ulike koder for ulike typer svar. Jeg fullførte svaret som ble trykket av sivilrettsforvaltningen i Oslo.

Melle: - Vi skrev ingen "vesentlige bemerkninger". Det oppfattet jeg som en akseptert beslutning fra alle de som satt på møtet.

Melle forteller at de på møtet på Gardermoen diskuterte de alle ulike bemerkningene og vurderte hvordand dette skulle håndteres.

Melle: - Ja, lovens ordlyd. Det er helt klart at lovens ordlyd ikke har vært brukt i kanskje de siste 20 årene, med forbehold.

Dommeren korrigerer ham og sier at det er "lovens ordlyd".

Melle: - Så lenge vi kan huske, så har ikke forskiftens ordlyd vært brukt.

I lovforskriften er ordlyden at DRK skal opplyse om "vesentlige mangler" i de rettspsykiatriske erklæringene. Melle sier det i praksis brukes varianter av bemerkninger.

Bistandsadvokat Frode Elgesem snakker kort med Holden.

Melle sier det var dette brevet som kommisjonen da skrev, trolig under ledelse av Randi Rosenqvist, de la til grunn når de nå skulle kontrollere rapporten til Husby og Sørheim og dilemmaet med dissens i forhold til bemerkninger.

Retten ber om henvisninger til hvor dette står. Aktor Holden går bort til vitneboksen for å avklare.

Han leser opp fra en kjennelse fra Kjæremåtsutvalget i Høyesterett.

Melle: - Vi tok utgangspunkt i en Høyesterettsdom, der leder av DRK skrev til Høyesterett i forbindelse med en annen sak om hva som var DRKs opprinnelige funksjon.

Melle: - Tre stykker var usikre. Én lot være å si noe, det var meg.

Melle spurte så om hvor mange som mente det ikke var "vesentlige bemerkninger".

Melle: - Jeg sa ok, bra. For ellers kunne det fort ha blitt kaos.

Melle: - Jeg stilte spørsmålet "hvor mange tror, med vekt på tror, at denne personen er psykotisk jamfør konklusjonen i erklæringen". Alle svarte bekreftende.

20. desember 2011 hadde psykiatrisk gruppe i DRK møte på Gardermoen. De sju medlemmene var da til stede, og skulle diskutere Sørheim og Husbys erklæring i fellesskap.

Da de møttes på Gardermoen var det en god del som skulle diskuteres.

For alle rettspsykiatriske klæringer er det lagt en klar prosedyre. Alle medlemmer skal lese den og lage seg et selvstendig vurderingsgrunnlag før de journalfører den i databasen. Deretter åpnes det for diskusjon medlemmene imellom, forteller Melle.

Melle: - Alle medlemmene leser og behandler erklæringen uavhengig av hverandre.

Melle forteller at de har en "tung" database, og at erklæringene er fysisk sendt ut til medlemmene.

Arntzen vil vite hvordan erklæringen ble saksbehandlet.

Det går klart frem av svaret fra tingretten at det er kommisjonen som selv vurderer sin egen habilitet.

Breivik sitter og ser ned i bordet.

Melle opplyser at de sendte en omfattende habilitetsvurdering til tingretten. De fikk svar 9.desember 2011. I e-posten fremgår det at tingretten hadde lagt frem vurderingen for aktørene i saken, og at ingen hadde hatt kommentarer til den.

Aktor Svein Holden noterer mens Melle går gjennom habilitetsdiskusjonene.

Melle: - Jeg skrev en skriftlig redegjørelse til Tarjei Rygnestad om min habilitet.

I et intervju med Dagbladet i 2009 omtalte Husby Melle som «en nær kollega og en av mine nærmeste venner». Tingretten har godtatt kommisjonens egen habilitetsvurdering.

Sørheim og Husby ser rett på Melle.

Han forteller at det ble tatt opp at Sørheim hadde vært leder av kommisjonen.

Han gjentar at to av medlemmene umiddelbart vurderte seg inhabile. En av disse hadde blitt kontaktet av politiet i forbindelse med etterforskningen og gitt ut en journal.

Melle: - Jeg vil prøve å lage en form for kronologisk oversikt. 24. november i fjor hadde vi fått vite at de første sakkynddige snart skulle avgi forklaring. Vi hadde inntrykk av at dette ville bli omfangsrikt og satte full kommisjon i forhold til forskriften.

Melle forteller at alle ble oppfordret til å vurdere egen habilitet.

Dommeren ber Melle fortelle litt om habilitetsvurderinger i kommisjonen i forbindelse med denne saken.

Melle har nevt alle medlemmene i kommisjonen. Han sier at han håper han ikke har glemt noen og snur seg for å det bekreftet fra en som sitter bak ham i salen.

Melle tok over som leder for psykiatrisk gruppe etter Synne Sørheim, som har skrevet den første rapporten om Breiviks psyke sammen med kollega Torgeir Husby. Seks av de sju medlemmene som har vurdert rapporten, satt også i kommisjonen under Sørheims ledelse.

Tørrissen og Aspaas sitter med armene i kors og følger med på Melles gjennomgang.

Melle fortsetter med å fortelle retten om den faglige bakgrunnen til DRK-medlemmene.

Dommeren avbryter og sier at hun ikke har de papirene hun trenger. Hun ber en rettsbetjent hente dem.

Melle redegjør for bakgrunnen til de sju medlemmene i kommisjonen som vurderer rettspsykiatriske erklæringer i Norge.

Han sier to av medlemmene i DRK har erklært seg inhabile.

Melle: - Fra 2010 ble jeg medlem av psykaitrisk gruppe i DRK og ble gruppeleder der.

Han lister opp flere andre jobber han har hatt.

Melle har blant annet vært avdelingsleder for Regional sikkerhetsavdeling (RSA) på Brøset i Trondheim.

Han har vært overlege på en poliklinikk med ansvar for utredning av schizofreni.

Melle sier han er utdannet innen psykiatri og har lang erfaring innen blant annet akuttpsykiatri.

Arntzen ber ham begynne med seg selv og deretter redegjøre for hele gruppen.

Arntzen: - Aller først vil jeg at du sier litt om din faglige bakgrunn.

Dommer Wenche Arntzen: - Du skal forklare deg sannferdig og om psykaitrisk gruppes vurderinger.

Det er nesten helt fullt i sal 250 i dag. Det er en rekke bistandsadvokater i salen, og plassene som er reservert pressen er helt fulle.

Arntzen opplyser om vitneplikten, og Melle avgir forsikring.

Karl Heinrik Melle inntar vitneboksen og avlegger ed.

Frode Elgesem sier bistandsadvokatane ønsker bevisførsel enten fra NRK eller andre medlemmer fra Den rettsmedisinske kommisjon etter Rygnestads vitnemål i går.

Retten er satt:

Dommerne kommer inn.

Lippestad kommer inn samtidig som aktorene Holden og Engh.

De sakkyndige diskuterer seg i mellom.

Den tiltalte snakker med Vibeke Hein Bæra mens han venter ved forsvarerbenken.

Breivik føres inn i salen.

Kommisjonsleder Tarjei Rygnestad og professor Svenn Torgersen er til stede i retten også i dag.

Sal 250 er i ferd med å fylles opp. Idag er det flere tilhørere som har kommet for å høre vitnemålene.

Rettsdagen starter med vitnemålet til Heinrik Melle fra Den rettsmedisinske kommisjon. I går vitnet kommisjonenes leder, Tarjei Rygnestad. Det var flere spørsmål han ikke svarte på, han henviste i stedet til Melle.

I dag skal rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby forklare seg. Nå må de svare på om de fremdeles mener at Anders Behring Breivik var psykotisk den 22. juli i fjor. Les mer om det her.