– Her har jeg vært før, ja, kommenterer John Richard Stokbak Sciabà med et hint av ironi idet han går inn i det knapt tre kvadratmeter lille tolkerommet tilknyttet sal 250, tingrettssalen som huset 22. juli-straffesaken.
Nesten hver dag gjennom den ti uker lange rettssaken, fra 16. april til 22. juni, satt den profesjonelle tolken sammen med to andre engelsk-tolker i det lille rommet og oversatte forløpende ord for ord som falt i rommet slik at den utenlandske pressen kunne bringe informasjonen fra Oslo tingrett videre ut i verden.
- LES MER: Fakta om 22. juli-rettssaken
- FRA KLOKKEN 10.00 FREDAG : Følg domsavsigelsen mot Breivik
– Dette har vært en stor og viktig rettssak, både juridisk, historisk og tolketeknisk, men så har du det faktum at dette dreier seg om menneskeskjebner, og det blir man på en måte ikke ferdig med, sier Sciabà til NRK.
Minneord sterkere enn åstedsbilder
Tre av de fire engelsk-tolkene var alltid til stede i det lille rommet med to skjermer, to mikrofoner og et vindu ut til sal 250. I det ene bordhjørnet står én boks med Katrin papirlommetørkler.
– Det har vært mye sorg, tapperhet og personer som har vært villig til å dele veldig private opplevelser med oss, og det vil ta en god stund å fordøye, sier Sciabà.
Underveis i rettssaken fikk tolkene uttdelt noe av politiets bevismateriale slik at de kunne forberede seg.
I hyllene bak dem stod permer med sterke, utilslørte fotografier fra åstedene. Likevel var det fotografiene av de drepte mens de var i live og minneordene, som gjorde sterkest inntrykk på den erfarne rettstolken.
– Det var jo sterke bilder, men på tross av det, så var det som var tøffest å høre på minneordene og vitnesbyrdene fra overlevende og pårørende. Det var ganske tøft til tider, innrømmer den erfarne rettstolken.
Snufsing i hodetelefonen
I øyeblikk da følelsene truet med å ta overhånd i tolkeburet forsøkte Sciabà ofte å finne hjelp i ansiktene til de som satt på tilhørerbenken i 250.
– Det kunne være et ansikt som kunne være interessant av en eller annen grunn, og ved å konsentrere meg om det, så kunne jeg bruke dette ansiktet som en slags lynavleder, men da var det jo avgjørende at ikke de gråt, for da ville de ha virket mot sin hensikt, smiler tolken.
– Ifølge en BBC-reporter som hadde dere på øret, så hørte han hulking fra tolkene underveis?
– Hulking er nok å ta litt i, men det var nok litt snufsing i tolkerommet av og til, ja, medgir han.
– Det var absolutt en utfordring på det følelsesmessige planet. Når det ble litt vanskelig å holde en stø stemme, så måtte jeg slutte å snakke i noen sekunder.
(Artikkelen forsetter under bildet)
Spent stemning før start
Med litt over 430 utenlandske journalister fra hele verden, ble rettssaken etter terrorangrepene på Norge en internasjonal begivenhet uten sidestykke.
I tillegg til kontinuerlig tolkning på engelsk, ble det også tolket på arabisk, tyrkisk og georgisk i sal 250.
- LES OGSÅ: Skriket fra Utøya i internasjonal presse
Tolkene måtte oversette begreper innen anatomi, kjemi, byggteknikk og personlig sorg fortløpende, og ikke minst, korrekt. Den hjemmelagde ordlista utarbeidet til 22. juli-straffesaken spesifikt, vokste seg etter hvert til å bli på rundt 800 ord.
– 16. april var det selvsagt en viss forventning på en måte, en spenning rundt om i rettslokalet. Man kunne føle det litt på lufta, det var en atmosfære som tilsa at det her ikke var en vanlig rettssak, og vi var nok preget av det og at vi som tolker ville ha veldig, veldig mange tilhørere, forteller Sciabà.
- LES OGSÅ: Sterke internasjonale reaksjoner
Han innrømmer at det ga litt ekstra press:
– Det er klart at det er en mer stressende situasjon å bli kringkastet utover en stor del av verden. Det er som å være oppe til eksamen hele tida, hver dag i ti uker.
– Vi føler et veldig stort ansvar for at det som blir sagt på norsk skal komme riktig gjennom, legger tolken til.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Skapte overskrifter
Selv om tolkene har høstet mye skryt for sin raske og presise tolkning underveis, ble det raskt lagt merke til da en av dem tråkket litt feil da begrepet «nødrett», ble oversatt som «nødverge».
– Vi hadde litt dårlig lyd akkurat da, det var en litt stressende situasjon og kaotisk for vi hadde ennå ikke kommet fullt på plass, og det ble begått en feil, men vi gikk i ut og korrigerte feilen så raskt vi kunne, og viste til de rette paragrafene, sier Sciabà.
Tolken er litt oppgitt over av at feilen ble til fete typer i mediene.
– Det er menneskelig umulig å gjøre en fullstendig perfekt jobb når man er tolk i over ti uker. Man burde kanskje heller ha konsentrert seg om det faktum at det foregår veldig mye dårlig tolking rundt i norske rettssaler, som ikke blir rapportert, sier han.
Han legger til at han håper at alle aktører som har med strafferettspleien også framover viser det samme initiativet når det gjelder å unngå tolkefeil i andre straffesaker.
Frykter forsinkelse under dommen
24. august må Sciabà igjen ta plass i tolkerommet for å oversette dommen mot Breivik. Det frykter han kommer til å bli en utfordring, både for dem og dermed også den utenlandske pressen.
– Dersom dommeren leser for raskt, så kan vi risikere å bli sittende og tolke fra den skriftlige dommen opptil en time etter at dommeren er ferdig, forklarer tolken.
Lederen av Norsk tolkeforening sier de er i diskusjon med Oslo tingrett om hvordan de kan unngå dette. De håper blant annet at de får se den skriftlige dommen på forhånd, og at dommerne skrur ned tempoet.
Når dommen endelig er avsagt, og Sciabá kan skru av lyset i tolkeburet, tror han likevel at han ikke fullt og helt vil kunne legge lokk på 22. juli-saken for sin egen del.
– Jeg tror at det fleste som har vært inne i saken kommer på en eller annen måte til å ta med seg denne saken videre i livet, sier han.
– Den fører kanskje til at man stiller seg selv litt mer viktige spørsmål, som har å gjøre med hva man skal gjøre med livet sitt. Så jeg tror veldig mange kommer til å sitte og tenke over ting man har hørt, sett, følt her i denne rettssalen i lang tid framover, og det tror jeg er riktig og nødvendig, også for å bli ferdig med saken og kunne gå videre, avslutter Sciabà.