NRK har gått gjennom den svært omfattende dommen mot Anders Behring Breivik , der 33-åringen dømmes til 21 års forvaring for planleggingen og gjennomføringen av terroraksjonen mot Norge 22. juli i fjor.
Totalt 77 mennsker ble drept i terrorangrepene 22. juli 2011- 69 på Utøya og åtte i regjeringskvartalet. Dommen mot Anders Behring Breivik, som er på totalt 106 sider, inneholder blant annet følgende temaer:
- En gjennomgang av Breiviks handlinger 22. juli
- En gjennomgang av tiltaltes familiebakgrunn, oppvekst og skolegang
- Breiviks yrkeserfaring og næringsvirksomhet, og tur til Liberia
- Breiviks forhold til World of Warcraft
- Knights Templar eksistens
- Tiltaltes ideologi
- En detaljert oversikt over drepte og skadde 22. juli
- Forklaringen på hvorfor Breivik er tilregnelig
- Grunnen til at Breivik må idømmes lovens strengeste straff
- (deler av dommen er «sladdet» av NRK av personvernhensyn)
- Les dommen i maskinlesbart format (dommen er lagt ut av domstolen i anonymisert form)
«Tiltalte er tilregnelig»
I de siste sidene av dommen mot Breivik begrunner dommerne hvorfor dommerne mener det er nødvendig å idømme tiltalte lovens strengeste straff: 21 års forvaring.
I delen av dommen som handler om straffutmåling slås det innledningsvis fast:
«Tiltalte er tilregnelig, og skal idømmes straff». Det vises også til at strafferammen for brudd på paragraf 147 a er lovens strengeste straff, 21 års fengsel.
Videre heter det: «Når fengsel ikke anses som tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring idømmes istedenfor fengeselsstraff». Det heter videre at det kreves at det er begått en alvorlig forbrytelse, og det må være en nærliggende fare for at lovbryteren på ny vil begå en slik forbrytelse.
Retten er ikke i tvil om at disse kriteriene er oppfylt.
«Det er ikke tvilsomt at en fengselsstraff basert på alminnelige straffutmålingsprinsipper i dette tilfellet ville ha blitt satt til lovens maksimum, fengsel i 21 år.»
«Tanken på vold stimulerende»
I dommen tegnes et bilde av en mann som utgjør en opplagt trussel for det norske samfunnet, dersom han ikke blir fengslet.
«Videre er det ved domsavsigelsen en nærliggende fare for at tiltalte vil begå nye drap og alvorlige voldshandlinger. Retten viser til at tiltalte mener at drapene i regjeringskvartalet og på Utøya var rettmessige handlinger, og at ekstrem vold er et nødvendig virkemiddel for å nå hans politiske mål.»
Og videre:
«Drapene i regjeringskvartalet, drapene på Utøya og tiltaltes planer viser hvilken ekstrem vold han har evne og vilje til å utøve.»
I dommen blir Breivik også beskrevet som en mann som blir opphisset av tanken på vold.
«Tanken på ekstrem vold og drap er åpenbart stimulerende for tiltalte. Dette fremkom tydelig i retten da han beskrev hvordan han hadde planlagt å drepe Gro Harlem Brundtland ved halshugging. Tiltalte virket opphisset under beskrivelsen, og ga inntrykk av at han likte å fortelle om dette.»
Videre vises det til at de begge parene med sakkyndige psykiatere mente faren for gjentatt vold var stor. Dommerne mener også at «grusomhetene i tiltaltes handlinger mangler sidestykke i norsk historie.»
«Tiden vil ikke redusere gjentakelsesfaren»
Videre kommer forklaringen på hvorfor dommerne mener ytterligere forvaring etter endt soning er nødvendig.
«Ved soning av 21 års fengselsstraff uten prøveløslatelse vil tiltalte være 53 år på løslatelsestidspunktet. Selv om 21 år er en svært lang straff, finner retten det usannsynlig at tidsaspektet i seg selv vil redusere gjentakelsesfaren. På løslatelsestidspunktet vil demokratiet som tiltalte ønsker å avskaffe, fortsatt bestå. Norge vil fortsatt ha innbyggere med forskjellig etnisk bakgrunn, forskjellig kultur og forskjellig religion.»
«Etter endt soning vil tiltalte etter all sannsynlighet fortsatt ha vilje og evne til å utføre mange og svært brutale drap.»
Retten mener at tiltalte også etter soning av 21 års fengselsstraff vil være en svært farlig mann.
«Retten mener på denne bakgrunn at vilkårene for å idømme forvaring er til stede, og mener derfor at forvaring bør idømmes».
Retten skriver videre at man «finner det klart at det i denne saken må idømmes forvaring i 21 år».
Samtidig forklarer dommerne at det retten på begjæring fra påtalemyndigheten kan forlenge forvaringen med fem år om gangen ved utløpet av den fastsatte dommen.
Breiviks handlinger 22. juli
Dommen begynner med å beskrive sakens bakgrunn, og de faktiske handlinger. Her heter det blant annet:
«Fredag den 22. juli 2011 kl. 15.25 eksploderte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo. Eksplosjonen forårsaket at åtte personer ble drept og ni personer alvorlig skadet. Nærmere 500 personer befant seg i området da bomben eksploderte, og var følgelig også i fare. Mange av disse ble påført fysiske skader og psykiske lidelser.»
«Senere samme dag fra ca. kl. 17.21 startet et massedrap på Utøya i Hole kommune. Det befant seg da 564 personer på øya, hvorav 530 var ungdommer som deltok på Arbeidernes Ungdomsfylkings (AUFs) sommerleir. Det ble denne ettermiddagen drept til sammen 69 personer. De fleste ble drept ved skyting eller som følge av skyting. I tillegg ble 33 ungdommer skadet, også dette ved skyting eller som følge av skyting. I tillegg til fysiske skader ble et stort antall personer påført psykiske lidelser. »
Etter dette følger tiltalen fra Oslo statsadvokatembeter. Breivik var tiltalt for brudd på Straffeloven § 147a første ledd bokstav a og b, jf. § 148 første ledd første straffalternativ og § 233 første og annet ledd, jf. § 49, og Straffeloven § 147a første ledd bokstav b, jf. § 233 første og annet ledd, jf. § 49.
Dommen fortsetter med en detaljert redegjørelse over de 69 som ble drept på Utøya, samt 33 personer som ble skadet. Videre heter det at «en rekke av de øvrige personene som oppholdt seg på Utøya fikk fysiske skader som bruddskader, kutt med videre i sine forsøk på å redde seg selv og andre».
«I tillegg har et stort antall av personene som befant seg på øya, etterlatte/pårørende, samt personer som kom til unnsetning i båter og på annen måte, fått psykiske ettervirkninger av ulik alvorlighetsgrad forårsaket av det som er beskrevet ovenfor.»
Prinsipal og subsidiær påstand
Videre redegjøres det for aktors prinsipale påstand i rettssaken:
«Anders Behring Breivik, født 13. februar 1979, dømmes til tvungent psykisk helsevern i medhold av straffeloven § 39 for å ha begått de forhold som er omhandlet i Oslo statsadvokatembeters tiltalebeslutning av 13. april 2012. »
Etter dette følger den subsidiære påstanden, som altså ble den Oslo tingrett tok til følge:
«Anders Behring Breivik, født 13. februar 1979, dømmes for overtredelse av straffeloven § 147 a første ledd bokstav a og b, jf. §§ 148 første ledd første straffalternativ og § 233 første og annet ledd, og straffeloven § 233 første og annet ledd, jf. straffeloven § 49, og straffeloven § 147 a første ledd bokstav b, jf. § 233 første og annet ledd, og straffeloven § 233 første og annet ledd, jf. straffeloven § 49, alt sammenholdt med straffeloven § 62, til forvaring med en tidsramme på 21 – tjueen – år og en minstetid på 10 – ti – år. »
Videre kommer forsvarets påstand:
«Prinsipalt: Påtalemyndighetens påstand om overføring av Anders Behring Breivik til tvungent psykisk helsevern tas ikke til følge. »
«Subsidiært: Anders Behring Breivik frifinnes. Anders Behring Breivik dømmes på mildest mulig måte. »
Forsvarets påstand for øvrig viet minimal oppmerksomhet da dommen mot Breivik ble lest opp i Oslo tingrett fredag.
Familiebakgrunn og oppvekst
Under det andre kappittelet følger en redegjørelse over tiltaltes og hans aktiviteter frem mot forberedelsen av terrorhandlingene.
Det første punktet handler om tiltaltes familiebakgrunn, oppvekst og skolegang. Her beskrives blant annet problemene i Breiviks oppvekst grundig, og problemene knyttet til denne.
Dommen tar for seg forholdene i hjemmet, i tillegg til å liste opp de ulike skolene Breivik har gått på.
I dette avsnittet blir også flere av Breiviks møter med barnevernet beskrevet.
Liberia-tur
Neste punkt i dommen er «tiltaltes yrkeserfaring og næringsvirksomhet». I denne delen av dommen beskrives Breiviks fortid som selvstendig næringsdrivende, blant annet innen teletjenester, og et selskap som drev med utvikling og salg av reklametjenester i Oslo.
«Tiltalte solgte i juni 2001 aksjene i selskapet uten fortjeneste».
Under dette punktet beskrives også Breiviks tur til Liberia i 2002.
«Tiltalte var i Liberia i 2002, sannsynligvis for å undersøke muligheten for å kjøpe diamanter. Politiet har beslaglagt kvittering datert før reisen til Liberia fra kjøp av to rådiamanter og lupe, og dessuten avdekket telefonsamtaler til ulike diamanthus i Norge, England og USA både før og etter reisen. Selv har tiltalte forklart at han var i Liberia for å treffe en serbisk nasjonalist.»
Under opplesningen av dommen het det at man i liten grad festet lit til tiltaltes forklaring når det gjaldt hva som var grunnen til turen.
World of Warcraft
Neste punkt i dommen har fått det treffende navnet: «Perioden fra 2006 – World of Warcraft».
Her beskrives Breiviks forhold til det nettbaserte dataspillet i detalj, og det legges vekt på at Breivik i 2006 flyttet tilbake til sin mor.
«Det påfølgende året hadde han så godt som ingen kontakt med venner. Hans hovedbeskjeftigelse dette året var å spille nettspillet World of Warcraft.»
Videre heter det at denne perioden står sentralt i vurderingen av tiltaltes tilregnelighet, og det blir vist til forklaringen til et av nettvitnene i terrorsaken:
«Vitnet beskrev aktivitetsnivået i laget Unit som høyt. Spillerne spilte seks til syv dager i uken, og i inntil 12 til 16 timer om dagen, inklusive egne forberedelser. Vitnet spilte selv 16 timer per dag, og mente tiltalte spilte nesten like mye.»
Knights Templar
Videre følger en gjennomgang av Breiviks påståtte nettverk, Knights Templar.
«Tiltalte har videre forklart at Knights Templar er et nettverk av militante nasjonalister. Navnet stammer fra Tempelridderordenen, som var en katolsk klosterorden med militære funksjoner.»
Nettverkets eksistens avfeies av Oslo tingrett.
«Retten har på bakgrunn av bevisførselen under hovedforhandlingen ikke funnet holdepunkter for at Knights Templar eksisterer.»
Tiltaltes oppgitte motiver – ideologi
Et eget avsnitt i dommen er viet Breiviks motiver for terrorhandlingene, som han har oppgitt til å være politiske.
«Tiltalte mener at etniske nordmenn har blitt utsatt for overgrep i form av etnisk "dekonstruksjon" siden Arbeiderpartiet åpnet for masseinnvandring i 1960-årene. Norge er transformert til en multikulturell stat, hvor det norske urfolket er i ferd med å bli utslettet. Alle partiene på Stortinget, men særlig Arbeiderpartiet, er ansvarlige for dette. Dagens innvandringspolitikk vil føre til at muslimer kommer i flertall, først i storbyer som Oslo, i løpet av fem til ti år, og senere i hele landet.»
Retten kommer fram til at disse synspunktene deles av andre.
«Retten vil bemerke at bevisførselen under hovedforhandlingen har vist at tiltaltes ekstreme innvandringskritiske syn deles av andre. Både terroranslagene i USA 11. september 2001 og karikaturstriden i Danmark har gitt næring til antiislamistiske strømninger. Innenfor høyreekstremistiske grupperinger er det også flere som mener at det eksisterer et hemmelig samarbeid for å islamisere Europa, noe som blant annet kommer til uttrykk på en rekke nettsteder.»
Og videre:
«Slike konspirasjonsteorier har åpenbart en viss utbredelse.»
Mer om terrohandlingene
Videre følger den gjennomgang av de forberende handlingene Breivik gjorde før 22. juli i fjor, og en mer omfattende beskrivelse av terrorhandlingene 22. juli.
Under dette punktet følger også gjennomgangen av drapene på åtte personer i regjeringskvartalet, samt de utallige drapsforsøkene.
Videre følger også en mer detaljert beskrivelse av handlingene på Utøya, og ytterligere beskrivelser av de 69 som døde der. Deler av dette er svært sterk lesning.
Etter dette følger en gjennomgang av drapsforsækene på Utøya. Her heter det at til sammen 33 personer ble truffet og skadet av skudd. Disse drapsforsøkene er deretter beskrevet i detalj. Disse beskrivelsene utgjør over 10 sider av dommen.
Om tilregnelighet
De neste punktene i dommen handler om hvilke kriterier som ligger til grunn for de ulike tiltaltepunktene, samt et punkt som heter «generelt om psykose».
Det er i denne delen av dommen at den rettssakkyndige rapporten fra sakkyndigparet Synne Sørheim og Torgeir Husby langt på vei plukkes fra hverandre.
«Retten tolker de sakkyndige Aspaas og Tørrisen slik at de i sin diagnostiske vurdering også har vurdert det omfangsrike materialet fra mors ulike forklaringer, noe de bekreftet under hovedforhandlingen. Retten er imidlertid enig med Den rettsmedisinske kommisjon i at det hadde vært en klar fordel om disse sakkyndige hadde innhentet førstehåndsopplysninger fra mor, også med tanke på den motstriden de merket seg i hennes ulike forklaringer.»
De siste 30 sidene av dommen er i større eller mindre grad viet spørsmålet om tilregnelighet. Retten oppsummerer gjennomgangen slik:
«Etter en samlet vurdering finner retten det bevist ut over rimelig tvil at tiltalte ikke var psykotisk på gjerningstidspunktet, jf. straffeloven § 44. Tiltalte skal følgelig straffes for sine handlinger.»
Dommen på totalt 106 sider er underskrevet av rettens leder, tingrettsdommer Wenche Elizabeth Arntzen, og fagdommeren, tingrettsdommer Arne Lyng, samt meddommerne Ernst Henning Eielsen, Anne Wisløff og Diana Patricia Fynbo.
