Flere eksperter på jus og rettspsykiatri sier nå mye av bråket rundt hvordan norske rettspsykiatere har vurdert Anders Behring Breivik kunne ha vært unngått.

Både psykiaterne som vurderte Breivik og systemet rundt dem i norsk rettspsykiatri har fått massiv kritikk underveis i terrorsaken.

Psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim har fått kritikk for ikke å ha hatt flere samtaler alene med Breivik, for lettere å kunne vurdere ham uavhengig av hverandre.

Kollegaene deres Agnar Aspaas og Terje Tørrisen har blitt kritisert for ikke selv å ha snakket med moren til Breivik for bedre å danne seg et bilde av psyken hans.

I tillegg har den rettsmedisinske kommisjon, som skal fungere som et kontrollorgan for kvaliteten på rettspsykiatriske erklæringer i Norge, fått krass kritikk for å ha vært for utydelig i sine tilbakemeldinger til psykiaternes vurderinger av Breivik.

– Kunne unngått bråk

Men hvis norske politikere hadde fulgt opp rådene de fikk fra fagmiljøet i norsk rettspsykiatri allerede i 2001, kunne mange av disse problemene vært unngått i dag, sier flere fagfolk.

Da la nemlig et offentlig utvalg frem sine forslag til hvordan norsk rettspsykiatri kunne bli bedre etter at flere rettssaker i Norge hadde fått et kritisk søkelys på seg, deriblant Liland-saken.

– Dette utvalget foreslo faglig velfunderte forslag. Det var bredt satt sammen av kompetente fagpersoner, sier advokat Frode Sulland, som var medlem i utvalget.

Ville samle ansvar

Utvalget la særlig vekt på at det var behov på mer felles retningslinjer i norsk rettspsykiatri, og foreslo blant annet et eget kontor hvor ansvaret for faget i Norge skulle bli samlet.

– Man hadde antageligvis hatt mer standardiserte rutiner og metodikk. Man hadde kanskje vært flinkere til å vurdere habilitet. Og gjennomføringen av rettspsykiatriske erklæringer i Norge hadde kanskje vært likere, sier psykiateren Randi Rosenquist.

Hun var også medlem i utvalget, og er klar på at hvis politikerne hadde fulgt rådene, kunne dette hatt klare konsekvenser for hvordan norsk rettspsykiatri hadde hatt mulighet til å håndtere Breivik-saken.

– Jeg tror det uansett ville vært like vanskelig å si noe om han var psykotisk eller ikke, selv om forslagene hadde blitt gjennomført. Men mye av det andre bråket rundt kunne ha vært unngått, mener Rosenquist.

Politikerne ignorerte rådene

Etter å ha meislet ut råd i tre år for hvordan norsk rettspsykiatri kunne bli bedre, la ekspertgruppen frem forslagene sine for regjeringen 2. april 2001.

Det var da daværende justisminister for Arbeiderpartiet, Hanne Harlem, som fikk dem på sitt bord.

– Vi fikk forslagene og jeg synes det var positive innspill. Jeg ba justisdepartementet vurdere forslagene, sier Harlem.

Hun sier at det gikk så kort tid før regjeringen hun var en del av senere gikk av høsten 2001, at de uansett ikke fikk tid til å gjennomføre forslagene.

– Det synes jeg er synd, og jeg skal ta min del av ansvaret for at det ikke har skjedd. Men samtidig vil jeg understreke at vi hadde svært liten tid til å gjøre noe med dette før vi gikk av, sier Harlem til NRK.

• Les også: Uventet støtte til Husby og Sørheim
• Les også: Rettspsykiater blei i tvil under rettssaka

– Vi måtte prioritere

Høsten 2001 tok Odd Einar Dørum (V) over som justisminister i Norge, som del av Bondevik-regjeringen frem til 2005.

Bondevik-regjeringen tiltrådte kort tid etter terrorangrepene i USA 11. september 2001 og Dørum trekker blant annet frem tiltak i forbindelse med terrorbekjempelse som noe som gikk foran.

– Vi hadde et voldsomt press på mange områder. Beredskapsforhold, fengselskøer, politibemanning, kamp mot kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, kort sagt å sørge for at den normale rettssikkerheten gjaldt for de fleste, sier Odd Einar Dørum.

Når det gjelder forslagene til utvalget i 2001 så mener Dørum at de ville vært viktige for å styrke den rettsmedisinske kommisjon og rettsmedisinsk institutt, men tror ikke de ville hatt avgjørende betydning for terrorsaken.

– Dette var sympatiske forslag som ble lagt frem. Men sannheten er at de ikke nådde opp i den løpende prioriteringen som man hele tiden må gjøre som politiker, sier Dørum.

– Nådde ikke opp

– Men hvis forslagene hadde blitt gjennomført og gjort norsk rettspsykiatri bedre, er ikke du en av politikerne som har ansvaret for at det ikke ble sånn, siden du satt med makten?

– Jeg tror ikke det hadde vært avgjørende for det vi ser nå i Oslo tingrett. Dette er viktige spørsmål rundt den rettsmedisinske kommisjon og det rettsmedisinske institutt, men jeg mener at disse tingene uansett ikke ville vært avgjørende for det vi ser i Oslo tigrett, sier Dørum.

Han mener norsk rettspsykiatri heller kan bli bedre med mer fokus og debatt rundt de sakkyndiges rolle i norske rettssaler.

Lite skjedde med forslagene også etter at Knut Storberget (Ap) tok over som justisminister i 2005.

Han svarte ikke på NRKs henvendelser om et intervju i går.