Det er tidlig morgen på Dikemark i Asker, en av landets tre regionale sikkerhetsavdelinger. Inne på rommene sover pasienter som enten er for syke til å være på vanlige psykiatriske avdelinger, eller som har begått en alvorlig forbrytelse og er blitt dømt til behandling.

Dette kan bli Anders Behring Breiviks hjem, dersom retten konkluderer med at han skal dømmes til tvungen psykisk helsevern.

• Følg rettssaken mot Breivik her

De som jobber her er hjelpepleiere og sykepleiere, med spesialkompetanse til å takle voldelige pasienter. Men de har ikke annet enn voldsalarm og walkietalkie på seg når en alvorlig episode oppstår.

Også denne morgenen sitter de vakt i gangene, tilsynelatende avslappet, men alltid i høyberedskap.

Tall NRK har fått tilgang til fra landets tre regionale sikkerhetsavdelinger viser at det ble registrert 923 skademeldinger mot personalet i løpet av 2011. Tallene er trolig enda høyere.

• Les også: Bare de farligste får plass på sikkerhetsavdelingene
• Les også: Får med seg våpen og sprengstoff inn på psykiatriske avdelinger

Problem med underrapportering

Flest avvik meldes inn under kategorien «mindre alvorlige», men kan innebære alt fra verbal aggresjon til kloring, spytting, slag og trusler.

I 2011 ble totalt 17 episoder registrert som «alvorlig personskade», noe som innebærer mer alvorlig eller kronisk helseskade.

Tallene varierer mye fra år til år, og noen ganger kan én pasient stå bak svært mange hendelser. I 2005 forårsaket for eksempel én pasient ved Brøset i Trondheim omkring 1400 av de til sammen 1628 skademeldingene som ble registrert det året.

I 2011 ble det registrert 496 skademeldinger ved Brøset, og flesteparten av de innlagte pasientene var representert i statistikken.

Selv om skademeldingene vitner om mye aggresjon mot personalet, er tallene i virkeligheten enda høyere. Alle de tre avdelingene bekrefter overfor NRK at de har et problem med underrapportering.

Noen forklarer underrapportering med at de har byttet datasystemer, andre med at det er en kultur for ikke å melde inn, eller at ansatte ser på det som en del av jobben.

– Terskelen for rapportering kan nok være høyere ved denne type avdeling sammenlignet med andre, i og med at trusler på mange måter kan oppleves som en del av hverdagen, sier overlege Yngve Ystad ved Dikemark

• Les også: Mangler en samlet nasjonal voldsstatistikk for ansatte i psykiatrien

Fikk skyldfølelse etter slag

Dag Larsen jobber som hjelpepleier ved Dikemark. Han har lang fartstid i yrket, men forteller at han kun to ganger har blitt så alvorlig skadet at han hadde behov for legebehandling. Den ene gangen fikk han et hardt slag i ansiktet.

– Pasienten var veldig sint og engstelig, og vi forsøkte å roe ham ned på et rom da han gikk løs på meg. Det jeg kjente etterpå var rystelsen, nesten en sjokktilstand. Jeg følte meg umiddelbart uvel og flau, og tenkte at jeg kanskje skulle ha gjort noe annerledes.

Det gikk noen dager før Larsen var på jobb igjen etter denne episoden. Han fikk en strekk i kjeven og trengte å komme seg litt.

Han forteller at han aldri bærer nag til pasientene, og synes det er viktig å skvære opp så fort som mulig.

– Jeg sier til pasienten at jeg ikke syntes det som skjedde var noe ålreit, men at jeg ikke bærer noe nag. Det er nødvendig fordi pasienten kan bli usikker og tenke at jeg skal hevne meg, så det er viktig for begge parter, sier han.

– Spytting noe av det verste

På et pauserom på Dikemark sitter Larsen og snakker med to kollegaer. De utveksler ofte erfaringer over en kaffekopp, og akkurat i dag snakker de om hvordan det føles å bli spyttet på.

– Spytting er noe av det verste, synes jeg. Du kan ikke gjøre så mye, og det føles veldig nedverdigende, sier psykiatrisk sykepleier Harald Pettersen.

– Vi kan ta med oss et håndkle og holde foran, og ikke gå helt oppi når vi vet at det kommer. Man blir jo truffet innimellom, og det er klart at det å bli spyttet på er en krenkelse, sier Larsen.

Noen ganger må de skifte klær flere ganger i løpet av vakta på grunn av all spyttingen.

Trives tross tøffe arbeidsforhold

I årsmeldingen fra Dikemark fremgår det at et jevnt høyt sykefravær ved avdelingen skyldes at medarbeidere blir utsatt for store belastninger på jobb, og at korttidsfravær blant annet skyldes skader personalet får i utageringssituasjoner med pasienter.

Likevel mener de ansatte at de trives, takket være godt samhold.

– På Dikemark har vi en rutine på at vi tar vare på kollegaene våre. Har man opplevd en ubehagelig episode eller føler seg slått ut er det fint og helt nødvendig å vite at man har noen som tar seg av deg. Noen som gjerne blir med deg hjem om man føler man trenger det, sier Larsen.

En studie fra 2009 foretatt ved avdelingen på Brøset i Trondheim, viser at de ansatte trives, til tross for svært tøffe arbeidsforhold.

– På Brøset er det høyt fokus på problematikken og lav dialogterskel. Jeg tror dette er noe av årsaken til at de ansatte trives, sier forskningskoordinator Christian Lauvrud som er en av tre forskere bak studien.

Studien sier derimot ingenting om hvor mange som er sykemeldte eller har sluttet i jobben sin på grunn av store belastninger.

Men selv de mest garvede pleierne innrømmer at jobben er belastende.

– Vi går med forhøyet beredskap i hverdagen. Det gjør at vi hver dag går på jobb med en forventning om at noe skal skje, og at vi skal havne i en vanskelig situasjon. Det preger oss over tid, sier Harald Pettersen.

– Fra drittsekk til omsorgsperson

Etter 25 år i yrket sier Larsen at han har sluttet å gradere hva som er verst.

– Når man har vært her veldig lenge, og vært utsatt for alle disse tingene som å bli slått, truet, spyttet på og kastet avføring og urin etter, så gjør man egentlig ikke noe stort regnskap på hva som er verst av det ene eller det andre.

Det er lønn for strevet som gjør at mange blir i jobben, skal vi tro de erfarne pleierne ved Dikemark.

– Vi ser ofte en bratt bedringskurve, vi ser at det nytter. Du begynner som vokter og en drittsekk, men blir en far eller omsorgsperson, sier psykiatrisk sykepleier Kjell Kjærvik.

NRK-serien «Status Norge: Bak murene» handler om hvordan vi straffer de farligste forbryterne. Tredje episode er fra Dikemark og handler om å bli dømt til behandling.

* NRK2 onsdag 25/4 klokka 20:45
* NRK1 torsdag 26/4 klokka 22:30

Les alt om rettssaken mot Andres Behring Breivik i NRKs direktesenter.