Hopp til innhold

– Han har tatt fra meg friheten min

– Jeg har fått friheten skåret ned til beinet, sier Harald Føsker. Han håper han en dag skal kunne løpe og stå på ski igjen. I vitneboksen fortalte han om ansiktsskadene: – Jeg hang der og spyttet tenner.

Harald Føsker i Oslo tingrett

Harald Føsker blir ledsaget inn i sal 250 i Oslo tingrett.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Jeg kan ikke kjøre bil lenger, og jeg kan ikke lese en bok uten tekniske hjelpemidler. Jeg kan ikke lese avisen uten forstørrelsesglass, sier Harald Føsker til NRK.

Nærbilde av Høyblokka sett fra Einar Gerhardsens plass 22 .juli

FEMTE ETASJE: Harald Føsker befant seg i femte etasje i Høyblokka som ble totalskadd av bilbomben.

Foto: Øijord, Thomas Winje / SCANPIX

Den 22. juli befant han seg i 5. etasje i høyblokka. Idet bomben gikk av, fikk han en hel vinduskonstruksjon over seg. Da han våknet opp senere, så han ingen ting.

Dagene etterpå har vært lange og harde. Føsker lå lenge hardt skadet på Ullevål sykehus, og synet hans vil aldri vende helt tilbake.

– Som å bli slått med en spade

Da Føsker møtte opp for å vitne i Oslo tingrett torsdag, måtte han ledsages inn i salen av en politibetjent.

Føsker forteller at han hadde ferie 22. juli, men dro innom kontoret for å forberede et møte i Strasbourg.

– Jeg var innom kontoret, hilste på kolleger og fant fram de papirene jeg skulle ha og tok en telefon til sjefen min. Så smalt det, sier Føsker.

– Jeg husker det som et gigantsmell, og at jeg fikk noe i ansiktet og overkroppen. Det var som å bli slått med en svær spade, sier han.

Føsker mistet bevisstheten, og våknet opp over et ødelagt skrivebord. I retten forteller han at han var sikker på at det var et terrorangrep.

– Jeg hang der og spyttet tenner. Jeg ropte på hjelp, men ingen svarte. Jeg bestemte meg for å ta vare på stemmen, og turte ikke å bevege meg i tilfelle gulvet var borte, sier han.

Føsker ble etterhvert hentet ut av politiet, og kjørt til sykehuset. Ansiktet hadde løsnet, og øynene hadde fått store skader. Deretter fulgte en rekke operasjoner og en lang opptreningsperiode.

– Jeg kunne ikke spise på sju uker, og mistet 15 kilo. Jeg har også sittet 45 timer i tannlegestolen for å få en full rehabilitering av tennene, sier han.

Føsker slet lenge med hodesmerter, og fikk hallusinasjoner som følge av at synet forsvant.

Harald Føsker

– Han har tatt fra meg friheten min. Jeg kan ikke lenger dra på hytta og gå på ski, eller ta meg en løpetur, sier Harald Føsker.

Foto: Eva Marie Strand / NRK

Så fram til rettssaken

Føsker var førstemann inn i vitneboksen i rettssakens niende dag.

Han er nå tilbake i jobben som direktør for internasjonalt arbeid i Justisdepartementet, og sier at han har brukt dagene siden 22. juli til å jobbe for å komme tilbake til en normal tilværelse.

Målet er å være tilbake i full jobb innen 22. juli.

– Det å bevege seg fritt i Nordmarka eller på gata i Oslo er nå prosjekter i mye større grad enn det noen gang har vært. Jeg har fått friheten skåret ned til beinet. Det eneste stedet jeg kan bevege meg fritt, er der jeg bor, sa Føsker da NRK møtte ham tidligere denne uka.

I tillegg har han forberedt seg til rettssaken.

– Jeg har brukt åtte måneder av livet mitt på å forberede meg. Jeg har jobbet for å komme tilbake i jobb, komme tilbake i form, og jeg har prøvd å legge alt bak meg. Jeg har sett fram til rettssaken, for det blir samfunnets oppgjør med Breivik. Jeg vil gjerne bistå aktoratet så langt jeg kan, slik at det blir en rettferdig dom og en rettferdig straff, sier han.

I retten presiserte han at han er stolt av det norske rettssystemet.

– Jeg er stolt av at vi har et rettssystem og en kriminalomsorg som er basert på verdier som jeg forfekter. At vi behandler innsatte med verdighet som er en rettsstat verdig. Jeg har ikke endret disse holdningene og verdiene, og det er egnet å reflektere over, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Harald Føsker

Bokstavene på tastaturet til Føsker er tre ganger så store som vanlig.

Foto: Eva Marie Strand / NRK

– Det handlet bare om å overleve

Hvis han kunne snakket direkte til Breivik, vet han hva han ville ha sagt.

– Jeg ønsker å fortelle at han ikke greide å drepe meg, som var hans ønske og intensjon, og at jeg skal fortsette med jobben min i Justisdepartementet. Han har ikke klart å ta fra meg meningen med jobben min og innholdet i livet mitt. Jeg håper at det kan gi anledning til refleksjon, selv om jeg ikke har noe tro på at det vil skje. Men jeg vet at han vil få uendelig mye tid til å tenke, og da er det viktig å så noen slike frø, sier han.

Føsker har i perioder følt mye sinne, men han har prøvd å være optimistisk.

– I begynnelsen var jeg så hardt skadet at det bare handlet om å overleve, sette seg mål og forsøke å klomme tilbake til en normal tilværelse. Jeg ikke huske at jeg var sint.

– Senere, da jeg begynte å oppleve synssvekkelsen og frihetsberøvelsen, hendte det jeg ble veldig forbannet. Men det er ingen som tjener på at jeg er sinna. Jeg har forsøkt å være positiv, og har hatt fokus på normalisere livet mitt igjen, sier Føsker.

Regjeringskvartalet fra taket av R4 - 23. juli kl. 11:16

STORE SKADER: Både Regjeringskvartalet og Harald Føsker selv har fått skader av terroristens verk.

Foto: KRIPOS / Scanpix

Måtte gi opp bilen og hytta

Føsker måtte gi opp mange ting som betydde mye i livet hans. Han kan ikke lenger gå på skiturer og sykkelturer slik han pleide, han kan ikke løpe, og bilen hans blir solgt i disse dager.

Noe av det såreste er en hytte han har arvet etter sine foreldre, og som han har tlbrakt mellom 40 og 45 påsketurer på. Han klarer ikke lenger å bruke hytta, og vurerer å selge den.

Selv enkle ting som å se på tv har blitt en utfordring, og Føsker bruker flere uker på å venne seg til nye omgivelser.

– Det tar lang tid før jeg blir fortrolig med et lokale. Jeg må lære meg hvor søylene og hindringene er. Men det går seg til, og jeg utvikler sannsynligvis bedre sanser etter hvert, slik at jeg kan bevege meg friere, sier han.

Harald Føsker må bruke forstørrelsesglass

Føsker må bruke forstørrelsesglass for å lese papirdokumenter.

Foto: Eva Marie Strand / NRK

Omgivelsene er uklare og konturløse

Alt han ser er uklart og konturløst. Han er avhengig av store kontraster for å skille ting fra hverandre, og han har kun 20 prosent syn.

For å lese en avis og beholde førerkortet, trenger man 50 eller 60 prosent, forteller han.

– Jeg har en Ipad hjemme, den lå på et stort svart bord. Jeg kunne ikke se den, og jeg trodde jeg hadde mistet den helt til noen kom hjem til meg og sa «Jammen, der er jo Ipaden din!», sier han.

Likevel har Føsker et håp om at han en dag skal kunne gå på ski og løpe igjen.

– I begynnelsen så jeg ingen ting. På en måte har det vært en voldsom utvikling, selv om jeg er det som kalles sterkt svaksynt. Likevel, noe ser jeg, og det er jeg glad for, sier han.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.