Det kom fram da rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum fra Nasjonalt folkehelseinstitutt vitnet i rettssaken mot Anders Behring Breivik fredag morgen.

På forhånd hadde statsadvokatene bedt han svare på sju konkrete spørsmål:

1: Hva ble gjort for å belyse dødsårsaken?

Rettsmedisinere og andre eksperter fra hele landet strømmet til Oslo etter terrorangrepet for å bistå i arbeidet med å identifisere ofrene og fastslå hva de døde av. Allerede lørdag kveld var to obduksjonsteam på plass.

Lagene består blant annet av tannleger, genetikere og krimteknikere, og mandag var fem team i gang. CT-scanning ble brukt på alle ofrene, slik at rettsmedisinerne ved hjelp av 3D-bilder kunne se hva slags skader ofrene hadde.

– Vi opplevde at alle stilte opp. Det var virkelig en dugnadsånd som gjorde at vi klarte å bli ferdig på seks dager. 28. juli var alle de omkomne blitt identifisert, sier Rognum.

2: Hvilke typer skader fikk ofrene?

Rognum forteller at det var vanskelig å fastslå hva slags skader ofrene hadde.

– Man hadde to våpen, og i hvert fall tre forskjellige typer ammunisjon. Det gjorde at skadene var vanskelige å vurdere, sier han.

Radiologer ble derfor tiltalt for å få et fullstendig bilde av skadene. Til slutt kunne de rettsmedisinerne slå fast at de fleste av drapsofrene var truffet av to eller tre skudd. 25 av de drepte ble utelukket truffet i hodet eller nakken.

Én døde av fallskader, og én druknet.

3: Hva slags ammunisjon ble brukt?

Breivik hadde med seg en Glock pistol og en Ruger rifle til Utøya.

– Det ble benyttet en blyprosjektil, og pistolen er et lavhastighetsvåpen, sier Rognum.

Han forteller at rifleammunisjonen var i tre ulike typer.

– Rifle er et høyhastighetsvåpen, noe som skaper en annen type skader.

Rognum viser flere bilder av kuler og annen ammunisjon til retten.

4: Hvorfor var det vanskelig å fastslå hva slags ammunisjon hvert enkelt offer ble truffet av?

Han forteller at skudd fra pistol og rifle kan være mulig å skille fra hverandre, men ikke alltid.

– Går de i oppløsning, kan de også skifte retning 90 grader, sier han om skudd fra rifle.

– Det gjør det komplisert å undersøke, sier han.

5: Hvorfor er det vanskelig å anslå hvilken posisjon ofrene hadde da de ble truffet?

Ifølge Rognum er det vanskelig å fastslå offerets posisjon da det ble truffet ut fra obduksjonen alene. Han forteller at en del av ofrene trolig sto oppreist da det første skuddet traff, mens de lå på bakken da ble truffet av flere skudd.

6: Hva kan man si om skuddenes rekkefølge?

Rognum forteller retten at de i enkelte tilfeller er mulig å fastslå skuddenes rekkefølge.

– Dersom det er flere skuddskader, som ikke har vært dødelige, men ført til store indre blødninger, kan man anta at de har vært påført først.

7: Døde ofrene momentant?

Ifølge Rognum døde ikke alle ofrene momentant. Men rettsmedisineren understreker at skuddofre med stort blodtap ofte mister bevisstheten etter kort tid.

– Da kan ofrene ha levd en tid, men dersom man mister mye blod raskt, svimer man av, sier Rognum.

Følg rettssaken: Direkte minutt for minutt her