Hopp til innhold

Slik blir du en god 17. mai-taler

En god 17. mai-tale må gjerne være litt personlig, men bør ikke være helt tannløs, og kan gjerne knyttes til noe lokalt.

Bli en god 17. mai-taler

Bli en god 17. mai-taler!

Foto: Solum, Stian Lysberg / SCANPIX

Tipsene kommer fra Torleif R. Hamre. Han bør vite hva han snakker om. Hamre er konservator på Eidsvoll 1814, selveste 17. mai-stedet i Norge.

Torleif Hamre

Torleif R. Hamre

Foto: Hanne Wollebekk

I disse dager får han stadig henvendelser fra 17. mai-talere som vil ha tips og hjelp, og som også vil sjekke historiske fakta.

Førstehjelp

– Det er ikke lett å holde en god 17. mai-tale, og jeg synes ikke vi skal være for strenge mot dem som holder dem. Ofte er det folk som ikke har holdt tale før, så vi må være litt overbærende, sier Hamre.

Han gir gjerne førstehjelp til fortvilte 17. mai-talere. For med noen enkle råd kan talen bli så mye bedre.

– Det engasjerte talen blir selvsagt den beste. Det verste er å virke likegyldig. Så finn gjerne fram noen personlige poenger. Men talen kan med fordel løftes litt, så det ikke bare blir pludder. Knytt det gjerne opp mot 1814, si noe om hva 17. mai er, hva som gir mening til dagen, uten å tvære ut det historiske. Jeg synes heller ikke en skal være redd for å fremme politiske synspunkter, men partipolitikk hører ikke hjemme i en 17. mai-tale, sier Hamre.

- Bør være samlende

Han synes 17. mai-talerne med fordel kan understreke hvor samlende dagen er.

– 17. mai samler vel flere enn noen annen dag gjør i løpet av året. Det er den høytidsdagen som først og fremst feires utendørs og er offentlig, og som virker åpen og tilgjengelig også for innvandrere, sier han.

17. mai-feiringen er forskjellig fra sted til sted i landet, og taleren kan gjerne ta et konkret utgangspunkt i lokalsamfunnet, mener Hamre.

Maria Amelie tilbake i Oslo

Maria Amelie har vært en etterspurt taler. Hun holder i år 17. mai-tale i Studentersamfundet i Trondheim.

Foto: Petter Olden / NRK

Rød tråd

Av gode 17. mai-taler han har hørt de siste årene, trekker han spesielt fram en Dag Hareide holdt på Eidsvoll.

– Han holdt en veldig god tale der Bjørnsons tekst til «Ja, vi elsker» gikk igjen som en rød tråd. Hareide trakk fram vers vi ikke kjenner så godt, om forbrødring mellom de nordiske folkene. Vi hører ofte ikke hva vi synger når «Ja, vi elsker» framføres, men lytter vi etter, er det en mindre brautende form for patriotisme her enn i en del andre nasjonalsanger, sier Hamre.

Han synes ofte det er barn som holder de beste talene.

– De kan si ting vi har hørt før uten at det virker som klisjeer, slik det lett kan gjøre i voksnes munn, sier han.

Faktafeller

Hamre har hjulpet mange fra å gå i faktafeller 17. mai. For det er en del vi tror vi vet om dagen, som slett ikke stemmer.

– Mange tror for eksempel at det var Wergeland som fikk ideen til barnetogene. Men det stemmer ikke. Det var ikke barnetog på Wergelands tid. Wergeland gjorde riktignok 17. mai til en folkefest, men det var Bjørnstjerne Bjørnson som tok initiativ til det første barnetoget i Christiania i 1870, sier Hamre.