Henrik Wergelands 17. mai

Nett-TV: Henrik Wergeland og Eidsvoll

Wergeland var så og si født til å skulle bli den fremste forsvarer for Norges gryende selvbevissthet og de norske verdier.

Faren Nicolai var en av Eidsvollsmennene, og etter at Wergeland-familien bosatte seg på Eidsvoll i 1817, ble unge Henriks bevissthet om Norge og det norske ytterligere styrket. Han kalte seg selv «Grunnlovens seks år eldre bror» og var hele livet sterkt knyttet til bygda der «Norriges Frihed» var født.

Grunnlovsdagen

17. mai skulle bli en sentral dato i Wergelands liv, og her følger en liten oversikt over utviklingen av nasjonaldagen var fra 1814 til 1845, det året Wergeland døde.

17. mai 1814 - selvstendighet

På denne datoen undertegner den danske kronprins Christian Fredrik Norges grunnlov, og datoen markerer Norges gjenfødsel som selvstendig nasjon etter å ha vært underlagt Danmark i nesten 400 år.
Men gleden blir kortvarig: i løpet av sommeren og høsten 1814 tvinges Norge tvunget i med Sverige, bl.a. etter press fra stormaktene Russland og Storbritannia.
De svenske styresmaktene er naturlig nok lite lystne på at nordmennene opprettholder 17. mai som selvstendighetsdag. De foretrekker den 4. november, dagen da Stortinget valgte den svenske Karl Johan til norsk konge, som felles festdag.

17. mai 1815 – den aller første feiring

I Trondheim tar Matthias Conrad Peterson inititativet til tidenes første organiserte 17. mai-feiring.

17. mai 1824 - tiårsjubileum

I Oslo blir jubileet forsiktig markert blant enkelte nasjonalt orienterte, men kronprins Oscar som besøkte byen, får stoppet markeringene med henvisning til at aktivitetene kunne tolkes som en provokasjon.

17. mai 1829 - Torvslaget

På denne dagen har mange av Oslos innbyggere samlet seg ved havnen i Bjørvika for å se Norges første hjuldamper ”Constitutionen” anløpe. Høytidsstemningen etablereres raskt blant de fremmøtte, og de bestemmer seg for å benytte anledningen til å markere grunnlovsdagen med et opptog på Stortorvet, en markering som brutalt blir slått ned av den svenske stattholderen von Platten. Wergeland får sitt navn uløselig knyttet til 17. mai etter dette, både gjennom sin fremtoning under avhørene etterpå, og etter at han malerisk og vittig beskriver hendelsene i farsen ”Phantasmer” senere samme år.

17. mai 1824 – Stortinget avviser Karl Johan

Kong Karl Johan hadde bedt Stortinget gjøre grunnlovsendringer som ville øke kongens makt betraktelig, et krav som statsråd Christian Krohg på denne datoen forfatter en avvisende innstilling til.

17. mai 1830 – hovedverket fullført

Wergeland fullfører sitt enestående kosmologiske dikt "Skabelsen, Mennesket og Messias" på denne datoen.

17. mai 1833 – talen ved Krohg-støtten

Tidenes første offentlige 17. mai-tale i hovedstaden avholdes. Talen blir framført av Wergeland ved avdukingen av minnesmerket over juristen og statsråden Christian Krohg.

17. mai 1837 - uroppføring

Wergelands drama "Stockholmsfarerne 1" blir oppført i Studentersamfundet.

17. mai 1841 – Grotten ferdig

Grotten står ferdig, og Wergeland flytter inn med sin hustru Amalie Sofie.

17. mai 1844 – Wergeland syk

Wergeland står opp fra sitt sykeleie for å overvære festlighetene. Dette var 30-årsjubileet for Grunnloven, og Wergeland mente han var forpliktet til å være med å feire dagen.

17. mai 1845 – Wergelands siste

På denne dagen skjenker Wergeland hjembygda en sølvpokal. Den står utstilt på Eidsvoll den dag i dag og har følgende innskrift:

Gid 17, mai, den velsignte blant Dage,
bestandig maa skjønnere vende tilbage.

I Eidsvoll er Norriges Frihed fød.
Thi tøm der med Jubel mit Gyldenskjød.