GRUNNLOVENS VOKTER OG STORTINGSPRESIDENTEN: Egil Borlaug, Olemic Thomessen og Grunnloven under åpningen av jubileusmutstillingen «Skjebneåret 1814 – fire dokumenter som formet Norge» i historisk sal.
Foto: John Greiner Olsen / StortingetI en bil med mørke, sotede vinduer vil Grunnloven ankomme sitt «tilblivelsessted» for å feire 200-årsdagen på 17. mai. Her vil den stilles ut for publikum i et par timer i et klimaregulert monter, før den igjen returnerer til Oslo og Stortingets kjeller.
– Jeg er jo litt nervøs, men vet også at alle sikkerhetstiltak er tatt hånd om. De flytter jo på svære kunstverk gjennom land og tidssoner og Grunnloven skal tross alt bare fra Oslo til Eidsvoll. Jeg anser risikoen for at noe galt skal skje med dokumentet til å være minimal, ellers hadde de ikke gjort det, sier stortingsarkivar Egil Borlaug til NRK.
Det er han som til daglig vokter over Grunnloven og som også skal følge den til Eidsvoll på nasjonaldagen.
– Å passe på Grunnloven er min viktigste oppgave, sier han.
Ute på tur, aldri sur
Og det er kanskje ikke så rart mannen er nervøs. Det er første gang på nesten 70 år at Grunnloven skal ut av sitt sikkerhetsmonter i Stortingets kjeller. Der har den ligget bak lås og slå siden Stortinget ble bygget i 1866. Nesten, da.
– Den ble vist frem på Trønderutstillingen på begynnelsen av 30-tallet, men det var et merkelig stunt som ikke har blitt gjentatt verken før eller siden, sier Borlaug.
Også under 2. verdenskrig ble Grunnloven, sammen med andre verdifulle arkivsaker, flyttet. Den gangen til kongens sølvgruve på Kongsberg.
GRUNNLOVEN I TEMPERERT MONTER: For første gang på mange år skal Grunnloven ut på tur. At monteret har stabil temperatur er viktig ifølge stortingsarkivaren.
Foto: Lars Nerli / StortingetHer ble den oppbevart i Festsalen, et rom i kjelleren flere hundre meter under bakken, hvor Riksarkivet hadde en egen avdeling, sier Borlaug som til tross for sin dypt alvorlige sikkerhetsoppgave i grunnen gleder seg til å vise frem Grunnloven på nasjonaldagen.
– Det skal bli hyggelig å kunne fortelle folk om dette dokumentet. Det er jo et symboltungt år. Det ligger mye i at Grunnloven kommer tilbake til Eidsvoll, inn i Rikssalen og tilbake på det bordet der den ble underskrevet i 1814, sier han.
Naiv og nyansatt
GAMMEL DRØM: Museumsdirektør på Eidsvoll, Erik Jondell, gleder seg stort over at Grunnloven nå får besøke Eidsvoll.
Foto: Aas, Erlend / NTB scanpixHedersgjestens reise fra Oslo til Eidsvoll innebærer både en klimaregulert koffert, og uniformkledde sikkerhetsvakter.
– For meg er dette er en gammel drøm som nå går i oppfyllelse, nærmest jubler direktør for Eidsvoll 1814, Erik Jondell.
Det første han gjorde som nyansatt direktør på Eidsvoll i 2001 var å ringe Jørgen Kosmo som da var stortingspresident.
– Noe naivt spurte jeg om vi ikke bare kunne stille ut Grunnloven her oppe. Det ble avvist ganske kontant, sier Jondell og ler. For nå er han i ekstase. Grunnloven vender hjem 17. mai. Riktig nok kun for et par timer, men som han sier:
– Det er jo vår grunnlov, din og min og vår. Nå kan flere få se den!
Eidsvollsmennene sølte på Grunnloven
Det planlagte sikkerhetsoppbudet til tross. Grunnloven er et temmelig uanselig dokument på 48 falmede sider. Det bærer også preg av at Eidsvollsmennene hadde dårlig tid
– De har sølt lakk på det, påført seglet altfor varmt og svidd hull i arkene et par plasser. Det er også sot i veldig mange av seglene, sier riksarkivar Egil Borlaug.
Selve papiret og blekket holder seg bra, men så godt som alle seglene er krakelert og skadde og noe av grunnen til at dokumentet er skjørt.
– Hadde du helst sett at Grunnloven ble værende i Stortingets kjeller og ikke ble flyttet på i det hele tatt?
– All bruk er forbruk, men 200-årsjubileet er selvfølgelig veldig spesielt så hvis man i det hele tatt skal gjøre noe så er dette en god anledning, sier Borlaug.
