Norge i toppen i kreftoverlevelse

Rapporten viser at ingen andre land kan vise til bedre tall når det gjelder livmorhalskreft.

Også for brystkreft og tykktarmskreft kommer norske pasienter svært godt ut, viser utregningene.

87 prosent av norske brystkreftpasienter overlever, ifølge tallene fra OECD. Det fører til at Norge er best i Europa og nummer fire i verden. For tykktarmskreft er tallene også gode, og for livmorhalskreft er Norge best i verden med tanke på overlevelse.

• LES OGSÅ: – Må få lovfesta rett til kreftbehandling

Bedre medisiner og organisering

– De nye overlevelsestallene er veldig gledelige, sier klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Oslo universitetssykehus til NRK.

Blant årsakene til forbedringen nevner han at kreftmedisinen har blitt bedre, at det har kommet nye behandlingsmetoder, og at alle kvinner over 50 får tilbud om mammografi.

– I tillegg er det nok bedre organisering, og at vi har blitt flinkere til å stille kreftdiagnosen på et tidligere tidspunkt, sier Smeland.

• LES OGSÅ: Kobler impregnering til brystkreft

Stolt minister

Helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen (Ap) er også begeistret for OECD-tallene.

– Jeg er svært stolt av norske kreftleger som gjennom hardt arbeid og endringer har klart å få Norge i verdenstoppen når det gjelder kreftomsorg, sier hun.

Ministeren legger tirsdag frem nye tall om hvor raskt norske sykehus kom i gang med kreftbehandling i første halvår av 2011.

• LES OGSÅ: Åtte råd mot kreft
• LES OGSÅ: Kreftsymptomene du skal ta alvorlig

– Må ikke bli sovepute

– Mange blir heldigvis friske av kreften. Men det er også viktig å se at mye av behandlingen fører til en del virkninger som må følges opp videre, sier spesialrådgiver Astrid Bismo i Kreftforeningen til NRK.

– Like viktig er det at dette ikke må være en sovpute. Helsevesenet må være under kontinuerlig forbedring og følge med, slik at vi hele tiden kan bli bedre, mener hun.

Ny kamp etter behandling

Filmskaper Nina Grünfeld er snart ferdigbehandlet for brystkreft, og synes det er godt å høre at overlevelsestallene er gode.

Hun laget en dokumentar om den kreftsyke faren Berthold. Nå spiller Nina selv hovedrollen.

– Jeg kjente at jeg hadde en kul i brystet, og ba om å få en mammografi. Da ble det kartlagt at jeg hadde brystkreft, og at jeg måtte fjerne brystet og få cellegift og stråling, sier filmskaperen.

• Alt om kreft

Om to uker er hun ferdig med den siste strålebehandlingen, og da starter en ny kamp.

– For svært mange kreftpasienter, inkludert meg selv, er ikke behandlingen ferdig når jeg er ferdig med stråling.

Grünfeld skal ha et nytt bryst, noe hun vet tar lang tid. I tillegg er det ikke uvanlig å slite med senskader etter cellegift, påpeker hun.

– Jo flere som overlever, jo flere trenger også behandling etterpå, fastslår Grünfeld.