Museskritt mot en verdensrekord

– Du skal ha det gøy nå, «Sam». Dette er noe ingen andre har gjort før deg.

Samuel Volery snakker til seg selv. Han prøver å tenke positive tanker, der han står 150 meter oppe i fjellsiden på Senja. Under han ligger Svartholvatnet, eller Helvetesvatnet som det også kalles, omringet av høye, spisse fjell.

Det er regn og vind i lufta. Over det mørke vannet henger det ei line som han ikke kan se enden på. Han vet bare at den strekker seg 2 800 meter ned mot vannet, og opp i fjellsiden på den andre siden. Vinden leker med lina. Svinger den sideveis. 50 meter én vei, 50 meter den andre veien.

Samuel tar det første steget.

Bananbåten

– Det hele startet vel litt som en spøk, forteller svenske David Sjöström.

For ett år siden satt han rundt et bål i Helsingborg, sammen med Samuel. De hadde hver sin pils i hånden, og slitne legger.

Akkurat denne dagen skulle de egentlig ha satt opp liner mellom heisekranene i havna i den svenske byen. Som et slags PR-stunt for havna. Men en båt med bananer hadde satt en stopper for prosjektet. Heisekranene de skulle feste lina i, måtte heller jobbe. De hadde bananer å losse.

Så Samuel, David og resten av gjengen laget seg en liten slakklinefestival i stedet, som endte med noen øl rundt bålet.

David er lege i barne- og ungdomspsykiatri, han har kone og tre barn, og innehar den skandinaviske rekorden i highlining. Det handler om å gå så langt som mulig på en line som er 2,5 centimeter bred. David har gått 300 meter.

David lærte å gå på line av å studere Samuel Volery og noen andre slakklinere på internett. Samuel er egentlig mest opptatt av å trikse på lina. Stå på hendene, gå med bind for øynene, sånne ting. Samtidig var han også tidligere verdensrekorden i highlining, da han gikk 1 210 meter på ei line i Tyrkia i 2017.

Men da David og Samuel satt rundt bålet i Helsingborg var Samuels rekord slått. Den nye rekorden var på 1 500 meter.

– Hva hvis vi bare dobler rekorden, og setter opp ei line på tre kilometer, foreslo Samuel.

De skålte på det. Lo litt, og lot samtalen flyte videre.

– Jeg tenkte ikke så veldig mye mer på det, forteller Samuel.

David klarte derimot ikke å legge ideen fra seg. Den var for sprø til å ikke prøve.

Senja eller India

Linegåing er en relativt ukjent sport her i Norge. Du har kanskje sett folk uten sko, som kobler opp ei line mellom to trær i parken når det er fredag og sola skinner. Men rundt om i verden finner du folk som lever og ånder for idretten.

Og de pusher hverandre.

Det tok for eksempel én måned før Samuel Volerys verdensrekord ble slått to ganger. Først ble 1 200 meter til 1 500 meter. Så skulle franske Pablo Signoret sette rekorden på nytt. 1 662 meter, 340 meter over dalen Cirque de Navacelles.

En ny rekord på 3 000 meter måtte jo bli stående en stund, tenkte både Samuel og David.

Så David begynte å saumfare satellittbilder på Google Earth. Han leitet etter et sted der de kunne spenne ei line over et vann, der de var nogen lunde beskyttet mot vind og tordenvær, et sted de kunne komme til uten for store problemer.

Han fant ingen slike steder i Sverige, men da han kom til yttersiden av Senja i Troms ble han nysgjerrig.

I enden av Mefjord, der fjellene stikker opp som knivblader på hver sin side av fjorden, fant han noe som kunne funke.

Noen hundre høydemeter opp fra en liten gruslagt parkeringsplass i enden av fjorden ligger Svartholvatnet.

Her mente David Sjöström det var mulig å sette opp en line som ville knuse alle verdensrekorder.

Det er nemlig flere grener av linegåing, og dermed flere rekorder. Highlinere går på en slakk line, uten hjelpemidler.

Så har du de som driver med tightrope, eller stram line. Som navnet tilsier, så går de på en mye strammere line, med en balansepinne i hendene. Rekorden deres er på 2,2 kilometer.

– Det er litt rivalisering mellom oss. Selv om det på en måte er to forskjellige idretter, sier Samuel.

– Det hadde vært kult å vise at vi kan matche dem i lengde.

Matematikk

Svartholvatnet beveger seg så vidt, sola skinner, og det er kun et par små hvite dotter på den blå himmelen. Norske Martin Gravdal er på vei om bord i en liten båt, sammen med et par andre mennesker og en haug line. På lina har de festet tomflasker, slik at den skal holde seg flytende når de ror over vannet til den andre siden.

– Vi testet det i går, og det skal fungere, sier kanadiske Mia Noblet, kvinnelig verdensrekordholder.

Hun har laget seg egne regnbukser av søppelsekker. For å tråkke opp en line ingen har gått før må du improvisere. Men de viktigste avgjørelsene er nøye kalkulert. Slik må det være.

Fem hundre meter i luftlinje fra der Mia står med den hjemmelagde regnbuksa si, 150 meter oppe i fjellet, står Marvin Rueppel fra Sveits. Han har oransje hettegenser og et skarpt blikk nedover mot vannkanten, der båten med line nå er på vei ut på vannet.

Marvin er egentlig ingeniør, men har tatt seg et friår for å gå på line og for å drive slakkline-bedriften Slakctivity sammen med Samuel Volery.

– Vi har regnet mye på dette. Lina skal tåle nærmer fire tonn vekt når den er ferdig strammet, forteller han.

Over walkietalkien kommer det en beskjed fra den andre siden av vannet. Ankeret de skal feste lina til er klar.

– Justinius på den andre siden jobber til daglig med avansert rigging og boring i fjellet hjemme i Sveits. Han vet hva han gjør, sier Marvin.

Lenger ned i skogen står det folk på rad og rekke, han som kaller seg Wopi, med lue og bare bein, hengslete Nicolas fra Chile, kanadiske Lina og Ariel fra Argentina.

Rekken med folk skal sørge for at lina ikke hekter seg i trær eller busker når de strammer til. Alle er her frivillig. 25 av de beste linegåerne i verden. De tjener ingenting på prosjektet. Flybillettene må de betale selv.

Men det er kanskje verdt det, dersom en av dem klarer å sette ny verdensrekord?

– Det er dette vi liker å gjøre. For oss er det bare kjempespennende å være med på et prosjekt som dette. Tanken på at vi kanskje klarer noe som ingen andre har klart før oss er en god drivkraft. Og vi er sammen om det. Klarer vi det ikke, så har vi likevel en fantastisk opplevelse sammen, forklarer Marvin Rueppel på toppen av fjellet.

– Skal du prøve deg på lina?

– Selvfølgelig. Den er jo helt ekstrem. Jeg kommer aldri til å klare å gå den, men jeg må jo prøve. Hvis vi får lina opp, da.

Vinden

Reglene for en godkjent verdensrekord er enkle. Du har ikke lov til å sette deg ned på lina, eller hvile. Du må være i konstant bevegelse.

Teamet regner med at turen kanskje vil ta tre timer. Er du halvveis og det begynner å blåse opp, er det lite du kan gjøre.

Og har du vært på Senja, så vet du at fjellene kan beskytte deg for vinden. Men de kan også føre vinden med seg, som i en trakt.

Det kan gi store problemer, ikke bare når de skal prøve å gå, men også under riggingen.

Skarpe steiner

– Har du sett her, spør Samuel Volery.

Han står ute på en liten stein i vannkanten og studerer lina som strekker seg ut over Svartholvatnet.

En trekonstruksjon som skulle holde lina over steinene som stikker opp av vannet i natt har veltet, så lina her ligget og gnikket mot steinene. Men det er ikke Samuels største bekymring.

Samuel har på seg dunjakke, med vindjakke over. De mørke skyene over Mefjord denne morgenen ga et varsel om hva som ventet gjengen da de kom opp til vannet rundt lunsjtider. Her ble de møtt av en vind som ikke nølte. Den løftet de hårlokkene som ikke var festet i strikk på Samuels hode, og dro øyebrynene hans litt nedover ved neseroten.

Slakklina Samuel holder i hånden har klart seg greit gjennom natta.

Tre personer setter seg i båten, og tøffer ut. Vinden prøver å dytte dem inn mot land. I fjæra har det samlet seg flere folk nå. Alle med vindjakker og hetta over hodet. Noen av dem uten sko.

Det spraker i walkietalkien.

– Sjøsiden til fjæra. Lina har røket. Den har slitt seg mot steinene her borte.

Alle ser på hverandre. Samuel trekker seg litt ut av gruppa. Lener seg mot den delen av lina som fortsatt står stram, og ser ut over vannet. Bølgene har hvite topper litt lenger ut.

– Det er litt kjedelig, da. Hadde vi bare bestemt oss for å heve lina helt i går kveld, så hadde vi ikke hatt denne situasjonen, men det er ikke noe å gjøre med nå, sier han.

Ingeniøren Marvin har dratt frem en laser som kan måle avstanden til den andre siden.

– Det er egentlig greit at vi møtte på dette nå. Da vet vi hva vi må justere. Vi skal få dette til, skal du se. Vi er bare avhengige av at vinden løyer, sier han, og drar opp walkietalkien.

Reggaemusikk

– Allez, allez! Kom igjen, kom igjen, roper franske Louise Lenoble.

Løsningen på problemet er å få på noe reggaemusikk, stille seg på rekke og trekke lina opp av vannet.

I løpet av åtte minutter har de dratt 800 meter line opp av vannet. Enden av lina er flisete og opprevet flere steder. Det er ikke tid for pause. Nå må folk fraktes over til den andre siden av fjorden, for å hjelpe med å trekke lina opp der.

– Når du gjør slike ting som dette, vil du alltid møte på utfordringer, akkurat som i livet ellers. Men vi skal selvfølgelig gå denne lina. Vi har masse line vi kan koble på, og prøve på nytt. Nå har vi jo dratt den én gang over vannet, så nå vet vi hvordan vi skal gjøre det, sier prosjektleder David.

– Vi har foreløpig god tid på oss. Vi skal jo være her i to uker. Når været blir godt nok, prøver vi igjen.

Når David kjenner etter, har vinden begynt å løye allerede. Det er ikke lenger hvite topper på bølgene.

Drunken sailor

Dagen etter blåser det fortsatt. Det regner også. Men lina er oppe. Samuel Volery er på vei over vannet i båt. Resten av gjengen står ved ankeret oppe i fjellsiden på motsatt side, og strammer lina litt mer.

De speider over mot den andre siden. Er han klar til å gå? Ingen har noen gang gjort noe lignende. Ingeniøren Marvin tester lina for å forsikre seg om at den holder, før han eventuelt kan sende kompisen ut. Marvin nøyer seg med en ti minutters vandring.

Nå er det Samuels tur. Han kobler sikkerhetsselen til den 2,5 centimeter smale lina, og stiger opp.

Vinden river i lina under han. Den kjennes stram.

– Ha det gøy, sier Samuel til seg selv, og ser fremover mot neste ledd i lina. Små metallbiter som markerer skøyten på hver femtiende meter.

Lina bøyer seg nedover mot vannet når Samuel lister seg nedover. Tåa først, så resten av foten. Armene ut.

Over walkietalkien får gjengen på den andre siden beskjed om å stramme lina opp. Samuel er bare fem meter over vannflata.

Med et skikkelig drag blir han hevet fem meter på et øyeblikk, men han klarer å holde balansen. Nok et drag. Så ett til. På kort tid er Samuel Volery 20 meter over vannet, cirka én kilometer ute på ei smal line.

Vinden har løyet. Her ute er ikke lina så urolig, eller stram. Samuel begynner å synge. «What shall we do with the drunken sailor».

Halvveis utpå lina tar vinden tak igjen. Samuel står som en halvmåne. Først den ene veien, så den andre. Fra ankeret oppe i fjellsiden er han bare en liten urolig prikk i lufta over det blå vannet. Men han får kontroll, og tripper videre. Museskritt mot verdensrekorden. 1 500 meter igjen.

– Kommer han seg dit, klarer han det, sier David Sjöström og peker.

Han mener at det blir parademars dersom Samuel kommer seg så langt at han har rundt 500 meter igjen. Da tar ikke vinden så mye. Og Samuel vil ha øyekontakt med alle som står øverst ved ankeret, der lina er festet, og heier han frem.

Samuel er 700 meter fra slutten av lina når han kjenner at hodet ikke henger med lenger. Han har gått i 2,5 timer. Konsentrasjonen svikter. Det skjer ikke fra et skritt til et annet, men gravdivis kjenner han at han mister kontrollen. Vinden tar nye tak. Samuel faller.

Ny verdensrekord. 2 100 meter. Men fortsatt har de andre linegåerne, de som driver med tightrope, gått lenger.

– Det var litt surt. Men det tok ikke lang tid før jeg klarte å glede meg over det jeg hadde gjort. Det vi hadde gjort. Bare det at vi har klart å sette opp denne gigantiske lina, og vist at det er mulig å gå på den, er helt utrolig, sier Samuel.

Og fortsatt er det tre andre i teamet som skal prøve seg på monsterlina. 2 800 meter er fortsatt mulig.

Yngstemann

Tyske Quirin Herterich har vært tidlig oppe denne morgenen. To dager etter Samuels forsøk, har to andre utfordret lina. De kom seg 2 000 meter. Men teamet har fortsatt litt håp om at en av dem skal klare å gå hele veien.

Quirin er den yngste av linegåerne som kan klare det. Sammen med ingeniøren Marvin Rueppel er Quirin oppe ved lina før de andre har kommet seg opp til Svartholvatnet. Sola skinner. Det er litt skyer på himmelen, og en liten styrevind. Perfekte forhold.

Han dytter klumpen i magen bort ved å tenke på folk som gir han positiv energi. Teamet som har gjort dette mulig, venner og familie.

Når han starter å gå ramser han opp navnene deres for seg selv. Foran på lina prøver en liten fugl å sette seg. Quirin hører flere fra teamet som kommer gående opp til ankeret i fjellsiden bak ham.

For hver femtiende meter hører han et lite metallisk pling. Det er festet til sikkerhetslina som møter skøytet på lina. Quirin tar femti meter om gangen. Under ham er vannet mørkt og dypt.

– Jeg tenkte at jeg er en av fire i hele verden som har sett Svartholvatnet fra dette perspektivet, forteller han.

Men hodet begynner å slite. Quirin er stiv i skuldrene og i ryggen. Han vet at han har fire ledd på lina igjen når han faller.

Men ikke før han ser seg bakover, og ser lina strekke seg 2 600 meter, innser han at han har slått ny verdensrekord.

Og der bak står teamet på rundt 30 mennesker og jubler. Også Samuel, som har sett rekorden sin bli slått etter bare to dager.

– Det var bare fantastisk at en i teamet vårt klarte å gå så langt. Selvfølgelig er det ekstra kult at han satte en verdensrekord som også har slått tightrope-rekorden, ler Samuel.

Lykke

Prosjektlederen David Sjöström fikk aldri testet monsterlina. Men han fikk prøve seg på ei line som var 1 000 meter lang.

– Jeg er fylt med en ro og en tilfredshet som er vanskelig å forklare. Vi fikk større utfordringer enn forventet med været. Men jeg er så lykkelig og stolt over hva vi har klart å få til her. Det var ikke mange som trodde det skulle være mulig å sette opp ei line med disse dimensjonene, sier han.

– Har du flere sprø prosjekter på gang?

– Ja ...

David Sjöström ler.