Erling Thoen går på jobb en helt vanlig mandag. Datoen er 14. desember 1992. Sesongens første snø har akkurat lagt seg på bakken.
Som leder ved Isi avfallsanlegg i Bærum er han førstemann på jobb. Han går inn i bua der bilene veies på vei inn. Erling strekker hånden ut og slår på ventilasjonsanlegget.
Så smeller det.
Skinnjakka smeltet
– Jeg husker det som om det var i går, sier han.
Erling flyr ut av bua i lys lue. Snøfallet blir redningen.
– Det brant i hår og klær. Jeg fikk rullet meg rundt i snøen og slukket brannen. Skinnjakken min var smeltet på ryggen, forteller han.
Trykket var så kraftig at vinduene med karmer lå spredt på plenen utenfor. Kollega Åge Piltingsrud sitter i bilen utenfor. Han forteller til Aftenposten at bilen flyttet seg minst to meter.
25 år etter hendelsen er Erling med NRK tilbake der det skjedde. Isi er ikke lenger et deponi der søppelet kastes utfor en skråning før det dekkes til med jord. Det er nå en av landets mest moderne gjenvinningsstasjoner.
Les også: Minst 185.000 bor ved en tidligere søppeldynge
Måtte transplantere hud
I 1992 hadde de ansatte klaget på ubehagelig lukt i flere måneder. Veritas skulle undersøke forholdene da vektbua gikk i lufta.
– Hadde du tenkt at det kunne eksplodere?
– Nei, den tanken var så fjern. Vi hadde jo eksperter som jobbet med dette, sier Erling.
Den smeltede skinnjakken flerret opp store deler av ryggen og han måtte transplantere hud. Erling valgte ikke å anmelde Bærum kommune og vendte tilbake på jobb noen måneder senere.
– Tross alt var jeg utrolig heldig. Utover dårlig sirkulasjon i hendene har jeg ingen senskader, forteller han.
Les også: Slik kartla NRK boliger ved søppeldynger i hele Norge
Gass følger rørene
Arbeidstilsynet konkluderte at ulykken skyldes deponigass som ble antent av en gnist fra ventilasjonsanlegget.
Gassen hadde trolig fulgt vann- og kloakkrørene, noe som er vanlig, ifølge Aage Christen Heie, seniorrådgiver i COWI og tidligere professor II ved NTNU.
– Deponigass går der det er lavest trykk. Hvis det går en vann- eller avløpsledning gjennom deponiet, og den ligger i grus, vil gassen kunne følge grusen ganske langt, sier han.
Dagens avdelingsleder ved Isi avfallsanlegg, Thorleif Eriksen, sier det har kommet mange nye og strenge krav siden i 1992.
– I 1994 ble det bygget et anlegg med 64 oppsamlingspunkter, som suger ut deponigassen og lager et undertrykk i deponiet. Gassen blir utnyttet til oppvarming og brent i fakkel. I tillegg er gassdetektorer er montert i alle bygg og det er lagt på et toppdekke som skal forhindre diffuse utslipp fra deponiet. Vi har også ukentlig visuell kontroll av deponiområdet, sier han.
Les også: June og Nicholas er fanget på søppeldynga
Leker med fyrstikker
I 1993, året etter eksplosjonen på Isi, smeller det igjen. Denne gang i Oslo.
Tre gutter leker med fyrstikker på Rommensletta på Stovner. Rommen var Oslos søppelfylling fra 1963 til 1969 og kummen guttene leker ved skulle vise seg å være full av deponigass.
Fyrstikken utløser en eksplosjon. Flammene står to meter opp av kummen. En av guttene, på ni år, havner på sykehus i tolv dager.
Familien saksøkte Oslo kommune, men tapte ettersom retten mente kommunen ikke kunne lastes for manglende sikring.
I årene etter gjorde imidlertid kommunen mye for å redusere faren på Rommensletta.
– I 1996 etablerte vi et oppsamlingsanlegg der gassen ble fraktet bort i rør og deretter brent opp. Fra 2005 ble det gjort flere oppgraderinger for å lede vekk rent overflatevann fra deponiet og samle opp forurenset sigevann fra bunnen av deponiet. Gassanlegget ble oppgradert med styringssystemer og alarmer, sier Steinar Sidselrud, seksjonsleder i forurensingsseksjonen i Eiendoms- og byfornyelsesetaten.
– Er kommunen trygg på at tiltakene vil forhindre nye ulykker?
– Tiltakene som er gjennomført for å sikre gassfangsten, samt iverksatt oppfølgingsregime for etterdriften og overvåkning av deponiet, anes som viktige forebyggende tiltak som skal gjøre Rommensletta til et trygt sted å bruke, sier han.
Kommunen har hengt opp skilt i Skulpturparken på Rommensletta om at det er forbudt å grille eller bruke åpen ild på området, nettopp for å unngå at deponigass antennes og eksploderer.
Les også: Nå tyter det gift opp av bakken over søppeldeponiet