Pelsdyragenten
Over en periode på to år infiltrerte Frank Nervik pelsbransjen. Selv om han i utgangspunktet var skeptisk til pelsbransjen, ble han overrasket over det han fikk se, og hva han selv måtte gjøre.
Hva skjer når en dyrevernsaktivist gir seg ut for å ønske å starte en pelsgård? Frank Nervik tok på seg skjult kamera for å avdekke hvordan pelsdyr har det i Norge.
Dyrevernsaktivister har i mange år tatt seg inn på pelsfarmer og dokumentert brudd på god dyrevelferd. Etter hver avsløring har Norges Pelsdyralslag lovet å rydde opp.
– Ved de tidligere avsløringene har næringen klart å vri fokuset over til at dette bare er snakk om noen få unntak. Det har blitt litt akseptert at bildene stammer fra de verste pelsdyroppdretterne, så hvis pelsdyrnæringen bare får bort verstingene så vil alt være bra, sier Frank Nervik.
Han ønsket å se hva som skjedde hvis han selv utga seg for å være interessert i å starte med pelsdyroppdrett, og ba de rekrutteringsansvarlige i Norges Pelsdyralslag om å finne en seriøs pelsbonde som kunne gi ham opplæring.
Nerviks mål var å dokumentere at problemene med pelsdyrhold også gjelder de beste produsentene.
– Det er første gang noen i dyrevernsbevegelsen i Norge går inn med skjult kamera. Så det har jo sittet ganske lang inne, sier Nervik.
Se Brennpunkt-dokumentaren «Pels»
Utbredt kannibalisme i minkfarmer
Kort tid etter at Frank Nervik begynte i lære hos en pelsbonde, fikk han høre om et helt spesielt bransjebegrep. Bøndene han møtte snakket om «kannibalismetiden», for å beskrive en periode på to uker når minkvalpene skal avvennes morsmelk og over på fast føde.
I denne perioden er risikoen for skader større, dyrene mer urolige, det er mer lek og slåssing, og skader kan oppstå.
– Nå er vi inne i den tiden som kalles «kannibalismetiden». Det vil si at de slåss noe ganske vanvittig. Det starter med litt lek og så blir det blodig alvor, fortalte bonden som hadde fått ansvar for å lære opp Nervik.
Bonden sa også at han hadde kjøpt hengsler til vinduene, for å hindre at aktivister filmer i den verste tida.
– Blod er ikke bra på bilder
En annen bonde omtalte denne perioden i midten av juni som den største dyrevelferdsmessige utfordringen i minkproduksjonen, og forteller at de har problemer med kannibalisme, slåssing og sårskader.
Nervik fikk se mange skadde dyr i denne perioden.
Pelsdyrbonden som er ansvarlig for rekrutteringen til oppdrettsnæringen i distriktet, er også godt kjent med problemet. Han driver selv flere gårder og er en av Norges største pelsbønder. Til Nervik fortalte han at dyrene i «kannibalismetiden» spiser seg selv og biter hverandre.
– I den perioden har jeg godt med folk. Jeg skal ikke ha noen kamera inn her da. Blod er ikke bra på bilder, sa bonden.
Ryddet vekk døde dyr før veterinæren kom
Bransjen har innført tre årlige veterinærbesøk, for å vise at de tar dyrevelferd på alvor. Før ett av besøkene, fikk Nervik beskjed om å sjekke om det lå døde og skadde dyr i burene.
Nervik uttrykte bekymring for at han ikke var flink nok til å finne de skadde dyrene, men pelsbonden avviste dette:
– Det er mange jeg også ikke ser. Går du over tre ganger, så finner du nye hver gang. Men ligger de i bunnen av kassen så ser ikke dyrlegen dem heller, så det er greit, sa han, og la til: Det skal ikke stinke da.
Da Nervik fant skadde dyr som han var i tvil om skulle behandles eller avlives, fikk han flere ganger beskjed om å ikke bry seg med dem, og legge dem tilbake i buret.
Klokken 10:43 kom veterinæren til gården der det er over 4000 mink. 19 minutter senere var tilsynet over, etter at veterinæren hadde signert og stemplet de obligatoriske papirene.
Nervik spurte om veterinæren oppdaget en skadd mink som de ikke hadde fått tid til å behandle, men bonden fortalte at det var lite tid til å sjekke burene.
– Jeg vet om dyrleger som skriver ut de der greiene uten at de har vært i farmen. Så det er mange useriøse dyrleger også, sa pelsbonden.
Nerviks kamera gikk hele tiden mens veterinæren var i driftsbygningen. I ettertid bestrider veterinæren at besøket var av så kort varighet.
Veterinæren sier han selv har loggført at besøket varte i 45 minutter. Men Nerviks klokke viser noe annet. Fra han kom inn i fjøset til han undertegnet dokumentet tok det 19 minutter.
Ferdig utlært i avliving etter 27 minutter
De siste årene er det innført nye regler og rutiner som skal sørge for god dyrevelferd. Med Dyrevelferdsloven fra 2009 og Pelsdyrforskriften fra 2011 har Norge ifølge Norges Pelsdyralslag et av verdens strengeste regelverk.
Alle som vil drive med pelsdyr må gjennomgå kurs i dyrevelferd og avliving. Nervik deltok på begge de obligatoriske kursene.
Kurset som ga ham kompetansebevis på avling av pelsdyr, varte i 27 minutter totalt, inkludert det Nervik beskriver som mer eller mindre seriøse diskusjoner. Det var ingen demonstrasjon av utstyr.
Han lurte på om det var en praktisk del han måtte gjennomføre for å få det obligatoriske kompetansebeviset, men det avkreftet den ansvarlige veterinæren.
Norges Pelsdyralslag opplyser at etter 2013 har alle avlivingskurs hatt en praktisk del. Da Nervik tok kurset i 2012 ble det gjort en vurdering ut fra at deltakerne i hovedsak var bønder med lang praktisk erfaring. De presiserer at kompetansekurset i avliving er en del av Kurs i dyrevelferd, som går over to dager.
Reglene er bare «på papiret»
Mange av bøndene Nervik møtte, ga uttrykk for at de ikke fulgte regelverket som skal sørge for god dyrevelferd. Det var blant annet tydelig da det var tid for å avlive pelsdyrene.
Pelsdyroppdretteren kjører en spesiell avlivingsmaskin der dyrene blir lagt i en kasse hvor det kommer inn gass. I de skjulte opptakene ser man hvordan han dyttet mink inn i maskinen i et høyt tempo.
– Det er bare å lempe oppi. Jeg hadde selvfølgelig ikke gjort det på denne måten hvis Mattilsynet kom. Da hadde jeg tatt det mer med ro, sier bonden.
– Jeg tar dem alltid etter halen. Det er forskjell på teori og praksis, vet du, får Nervik til svar når han spør hvorfor bonden løfter mink etter halen, i strid med regelverket.
Bonden forteller at dyrene ofte ikke dør så raskt som forventet når de legges i avlivingskassen. På toppen av kassen er det en glassluke som slipper inn lys, og kan brukes til inspeksjon. Den sier bonden han aldri ser ned i.
Hopper over foring og tilsyn
Ifølge Pelsdyrforskriften skal dyrene ha tilsyn og stell minst to ganger om dagen, oftere fra tiden etter fødsel og fram til dyrene splittes opp i hvert sitt bur. De skal også ha mat minst en gang om dagen.
Men i samtaler med Nervik forteller flere bønder at de ikke følger disse reglene.
– Jeg har egentlig ikke lov å si det, men når den har vokst seg ferdig ut i august, så tar vi litt fri på søndagene. Men det er ikke noe vi kan fortelle, sa en pelsbonde.
Flere pelsbønder fortalte hvordan de krysser av for tilsyn selv om de kun har foret dyrene, og at de bare har skikkelig tilsyn en gang i uken.
– Alt er på papiret, som vi sa på velferdskurset. På papiret så gjør vi det, sa en av bøndene.
– Skremt av meg selv
– Det er nesten så jeg blir litt skremt av meg selv, sier Frank Nervik i en videodagbok underveis i filmingen.
For å ikke bli avslørt, gjorde Nervik mange ting han ikke hadde forestilt seg da han valgte å infiltrere pelsbransjen.
– Jeg hadde knapt tenkt over at jeg skulle ende opp med å avlive dyr for eksempel. På pelsfarmen er jeg nesten på autopilot. Av og til så kan jeg stoppe opp og tenke «hva er det jeg gjør», og få en klump i halsen som jeg må kjempe ned igjen. Men stort sett går det veldig fint.
Frank Nervik var en del av næringen i to år. Han har sympati for flere av bøndene han møtte på gårdene, men angrer ikke på det han har gjort.
– Jeg går jo bak ryggen på pelsdyrbøndene, og de er også hyggelige folk. Men har jeg dårlig samvittighet? Nei, ikke i det hele tatt.
Han forteller om sølvrev som er så stresset og nervøse at hvis oppdretteren går inn og ser til valpene risikerer de at tispen dreper ungene sine. Om blårev som er avlet fram til den er så stor at den får store skader. Om mink som er så aggressive at næringen selv kaller det for kannibalismetiden. Og senere på høsten så er de så forstyrret i hodet at de begynner å bite på seg selv og selvskader.
– Det er politikernes ansvar, det er ikke bøndene selv. Det har vært altfor mye fokus på enkeltavvik. Hele bransjen er pill råtten. Det er ikke forsvarlig å drive med dyr på den måten, konkluderer han.
– Ikke representativt for næringen
Informasjonssjef i Norsk pelsdyralslag, Guri Wormdahl, innrømmer at dokumentarfilmen «Pels» viser uakseptabel behandling av pelsdyr.
– Jeg reagerer som alle andre som ser bilder av dyr som ikke har det bra, jeg føler et sterkt ubehag. Det skal ikke foregå, sier Wormdahl til NRK Brennpunkt.
Hun nevner bildene av skadde og syke dyr, i tillegg til mink som løftes etter halen, og hvordan rev håndteres under inseminering.
– Her velger man å sette på en tang som har til hensikt å stoppe lufttilførselen, det er helt klart et brudd på forskriftene, og det er ikke praksis, sier Wormdahl.
Hun tror ikke det som kommer fram er representativt for pelsnæringen.
– Nei, heldigvis ikke. Dette er en film som er laget av dyreaktivister som vil ha næringen avviklet. Tallene til Mattilsynet viser noe helt annet. Sammenlignet med annet husdyrhold ligger vi under på sykdom og skadefrekvens, til tross for at vi blir kontrollert oftere, sier hun.
– Ikke funnet feil og mangler
Ingen av bøndene som er filmet i dokumentaren har ønsket å la seg intervjue av NRK. Wormdahl sier at de ikke kjenner seg igjen i det bildet som skapes, men at de ikke forstår hvordan de skal svare på fremstillingen.
– Det første vi gjorde da vi fikk se filmen første gang, var å sende ut egne folk og veterinærer, og vi tok kontakt med Mattilsynet, for å sikre oss et bilde av hvordan det så ut på akkurat disse gårdene. Da ble det ikke funnet feil og mangler, det er vi glade for, sier Wormdahl.
– Det som er viktig å få fram, er at filmen er laget av en dyreaktivist. Han vil avvikle husdyrhold. Det han har gjort er å filme med skjult kamera i vår næring, og gått ut og inn av gårder. Til slutt har han fått de kommentarene og bildenene han har ønsket for å fremme sitt syn. Dette er ikke representativt for hvordan pelsdyrhold drives i Norge i dag, og det er jeg veldig glad for, sier hun.
Vil du lese mer om pelsoppdrett i Norge? Både Norges pelsdyralslag og Dyrebeskyttelsen har laget egne nettsider med faktainformasjon:
Pelsdyrbonde.no er nettsiden fra Pelsdyralslaget
Forbypels.no er nettsiden fra Dyrebeskyttelsen