Bare halvparten av pengene som skulle gå til styrking av helsestasjoner og skolehelsetjenesten, går til å øke antall årsverk for helsesøstre, viser en undersøkelse tidsskriftet Sykepleien har gjennomført i 356 av landets kommuner.
Les:
Helsestasjonen i Ålesund øynet håp om flere helsesøstre da den forrige regjeringen bevilget 180 millioner kroner til å styrke tjenesten.
Ålesund ble tilgodesett med 1,5 millioner kroner, men de pengene har ikke ledende helsesøster Guri Maaseide sett noe til.
– Vi ble jo selvfølgelig veldig skuffet. Vi hadde forventninger til at vi skulle få flere stillinger, og vi hadde trengt det så sårt. Så det var en stor skuffelse for kollegene mine, og det er synd for barna i Ålesund at vi ikke har fått styrket tjenesten, sier Maaseide til NRK.
Ifølge Maaseide skal en barneskole med 300 elever ha en helsesøster i hundre prosents stilling.
– I Ålesund har en skole med 300 elever mellom 20 og 30 prosents stilling som helsesøster. Så vi er bemannet langt under det som er normen, sier hun.
Har to timers åpen kontortid
Maaseide har vært helsesøster i over 20 år, og mener pengemangelen går utover barna.
– Det som er viktig i skolehelsetjenesten er at vi er til stede på skolen og er en voksenperson som barna kjenner, som de får en relasjon til og kan bruke når de har behov for det, sier hun.
Skolehelsetjenesten har også planlagte oppgaver i undervisningen, samt vaksinasjoner. Da må det prioriteres.
– Når ressursene er lave, gjelder det å plukke ut det viktigste. For eksempel har vi bare to timer i uka til åpen kontortid tilgjengelig for elevene, sier Maaseide.
Bakgrunnen for ekstrabevilgningen var blant annet en tidligere undersøkelse som viste at sju av ti helsesøstre ikke har tid til å jobbe forebyggende.
– Undervisning i ulike temaer blir veldig begrenset. Vi har heller ikke hatt mulighet til å starte samtalegrupper for elevene, som vi har snakket om muligheten for å få til, sier Maaseide.
– Ble sint og skuffet
Av de 391 som svarte på undersøkelsen til tidsskriftet, oppga 206 at det ikke har vært en styrking av verken skolehelsetjenesten eller helsestasjonene der de jobber.
72 prosent tror dårlig økonomi har ført til at kommunen heller har brukt pengene på noe annet.
– Umiddelbart ble jeg sint og skuffet fordi vi ser behov, og vi har et kollegium som gjerne vil jobbe og gjøre masse for barna, og jeg vet at de også ble skuffet. For vårt vedkommende ville det hjulpet om disse midlene var øremerket, sier Maaseide.
Hun tror pengene har gått med i det store sluket i kommunen.
– Ja, så vidt jeg kan se har det ikke gått til helsesøsterstillinger, og jeg kan heller ikke se at det har gått til andre tiltak til barn og unge, sier hun.
