Høyre er delt i synet på om man skal innføre forsøk med karakterer fra femte klasse i kommuner som ønsker dette, eller om man skal innføre karakterer i hele landet.
Får tidligere Unge Høyre-leder Henrik Asheim det som han vil, blir ordningen med karakterer gjennomført for alle.
Uten frivillig prøveordning.
Det har han stor tro på at han skal få med landsmøtet på.
Splitter Høyre i to
Henrik Asheim
Foto: NRK– Dette er en diskusjon Høyre har hatt før, der innstillingen var den samme som nå, men der landsmøtet snudde det vedtaket til at man skulle innføre karakterer nasjonalt, sa Asheim da han var på Politisk kvarter i P2 torsdag morgen.
Han tror han og tilhengerne skal klare å vippe landsmøtet mot sitt syn, stikk i strid med innstillingen til flertallet i partiets programkomité.
I forslag til program heter det nemlig:
«Høyres løsninger: (...) gi kommunene mulighet til å innføre forsøk med karakterer i basisfag før ungdomsskolen»
Men flertallet er skjørt.
Av komiteens 13 medlemmer, med Asheim i spissen, har seks tatt dissens. De mener man bør innføre ordningen nasjonalt uten frivillig prøveordning.
– Jeg mener vi bør innføre dette med en gang fordi jeg tror det virker, sa Asheim og viste til erfaringer fra blant annet Sverige.
Nestleder: – Dette kan Asheim vinne
Det er ikke nestleder og leder for programkomiteen i partiet, Bent Høie, umiddelbart enig i.
Han, og et knapt flertall i programkomiteen, mener norske skoleelever er mer tjent med at man høster egne erfaringer i Norge før man innfører det på landsbasis.
– Her mener vi det er mer fornuftig å rykke sakte frem og prøve det ut der det er lokal entusisame først, før en sier at dette skal gjelde hele landet, sa Høie til Politisk kvarter.
Høie sier ulempen ved å innføre ordningen er at man da vil drive forsøk med en ukjent ordning i hele landet. Samtidig innrømmer han at forslaget er kontroversielt internt i skolen.
– Da er det dumt å bruke tid og ressurser på å presse dette ned over de skolene som ikke ønsker dette før man har dokumentasjon på om dette gir gode resultater, sa Høie.
– Men hvis det er kontroveriselt internt i skolen og hvis det går som du vil. Holder det med en motivert ordfører hvis du får en umotivert lærer?
– Nei, jeg mener jo at man på de stedene dette skal innføres har hatt en diskusjon lokalt. Beslutninger som fattes lokalt er dessuten mer robuste enn de som fattes sentralt, og det er jo ikke slik at en ordfører sitter å bestemmer dette helt alene, sa Høie.
Han er imidlertid langt fra sikker på seier.
– Dette kan Asheim vinne, så dette blir en spennende debatt på landsmøtet, sa Høie.
– Ikke noe skole-Norge ønsker seg
Hele diskusjonen får kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til å fryse på ryggen.
Hun er mot en hver form for karaktersetting på barneskolen og mener man heller må videreutvikle dagens system med konkret tilbakemelding til hver enkelt elev.
– Det Asheim snakker om kan fort bli en realitet etter valget. Det er ikke noe skole-Norge ønsker seg, sa Halvorsen på Politisk kvarter.
Og lener seg på en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant sine medlemmer som sier at åtte av 10 lærere nei til å innføre karakterer fra femte klasse.
– Både fordi det tar mye tid for lærerne å sette en rettferdig karakter, og fordi blant annet norsk forskning sier at en tallkaratker for så små barn som tiåringer er, kan forstyrre tilbakemeldingene, sa Halvorsen.
Hun pekte på at resultatene i norsk skole har gått riktig vei.
– Det er fordi vi har jobbet mye med systematisk tilbakemelding til elevene. Det er ingen grunn til å se til Sverige når det gjelder dette emnet. Der går resultatene nedover, hos oss går det oppover, sa kunnskapsministeren.
